Har oppdrettet kveiteyngel i resirkulasjonsanlegg

20200520_Kveite_DSC_3325.jpg

Forskerne Birgitta Norberg og Torstein Harboe har gjennomført et forsøk med kveiteyngel i resirkulasjonsanlegg. Alt tyder på at fisken trives bedre her enn i vanlige gjennomstrømmingsanlegg.

Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet

Anlegg som gjenbruker vann, kan være fremtiden innen oppdrett av den kompliserte kveiten.

Frem til nylig har kveiteyngelen blitt oppdrettet i vanlige gjennomstrømmingssystem. Det vil si at vannet har rent inn i karene på den ene siden, og ut igjen på den andre siden. 

Nylig har forskerne Birgitta Norberg og Torstein Harboe gjennomført et forsøk hvor de har oppdrettet kveiteyngel i et resirkulasjonsanlegg, med stor suksess.

Gjentar forsøk fra 2016

Sist gang de gjennomførte forsøk med kveiteyngel resirkulasjonsanlegg var gjennom europrosjektet Diversify (ekstern lenke), som ble ferdigstilt i 2018. Nå gjør de samme forsøk igjen på forskningsstasjonen i Austevoll.  

– Første gang vi testet dette gikk det veldig bra. Vi ser at fisken i resirkulasjonsanlegg vokser godt. De har det også bedre enn fisken i kontrollgruppen, som er i vanlige gjennomstrømmingssystem, sier forsker Birgitta Norberg.

Hun er ansvarlig for HI sin strategiske satsing for bærekraftig oppdrett av marin fisk og har arbeidet med kveiteoppdrett i flere tiår. 

I laksenæringen har resirkulasjonssystem blitt brukt mye hyppigere i settefisk-produksjonen, enn det har blitt gjort innen oppdrett av marine arter. Norberg tror at dette systemet også kan være fremtiden for de marine artene.  

Får mer kontroll på produksjon

En av hovedgrunnene til at forskerne nå ser til resirkulasjonssystem, er mer kontroll over både vannkvalitet og bakterieflora.

– Vi avsluttet forsøket nylig, og yngelen hadde både god stabilitet i vekst og overlevelser, sier forsker Torstein Harboe som har hovedansvar for forsøket.

– Vi kom veldig godt ut på både stabilitet, temperatur og andre vannparametere, fortsetter Harboe.

Siden forrige gang forsøket ble gjennomført har forskerne bedre metoder for å undersøke bakterieutviklingen, og dette arbeidet vil de gjennomføre til høsten.

I vanlige gjennomstrømmingsanlegg må oppdretterne bruke mye energi på å varme vannet opp til 12 grader, som er temperaturen kveiteyngelen trives best i.

– Vi bruker mindre energi på å varme opp vannet enn de vanlige gjennomstrømmingsanleggene, men samtidig bruker vi en del energi på pumpedrift, påpeker forskeren.

Unngår ukontrollert smitte

En av de store fordelene med et lukket system er at det ikke kommer inn smitte med vannet, som i verste fall kan forårsake massedød.

– En av de negative sidene med et resirkulasjonssystem er at om det kommer inn en smitte, da får vi ikke begrenset det. Derfor er det viktig at vi har god kontroll på alt som kommer inn i anlegget, forklarer Harboe.

For å unngå at det kommer inn smitte, sjekker de både eggene og stamfisken for bærere av spesielle virus. I tillegg blir alt fôr som gis til yngelen sjekket.