Tema: Nye arter i oppdrett

Blåskjell

Blåskjell, stør eller torsk? Norge har et stort potensial for nye oppdrettsarter.

I Norge blir det nesten bare drevet oppdrett av laks og regnbueørret, men havforskere mener det finnes store muligheter med nye arter. Men hvilke nye oppdrettsarter er aktuelle for norske forhold?

Torskefisk

I rapporten «Framtidsrettet matproduksjon i kyst og fjord» har forskere ved Havforskningsinstituttet (HI) gått gjennom hvilket potensial ulike arter har for å bli nye oppdrettsarter. De har også sett på miljøkonsekvenser og utfordringer. Det overordnede målet med rapporten har vært å se på muligheter for økt matproduksjon.

Når det gjelder fisk, er det torskefisk (torsk, sei, lyr og hyse) som på kort sikt ligger best an til å bli produsert i store mengder i merder i sjø, på samme måte som laks og ørret.

Men det er likevel problemer som må løses for å få til bærekraftig oppdrett av torskefisk. Det må utvikles vaksine og behandlingsmetoder for sykdommen francicella. I tillegg gir stor lever og stort hode et lavt filetutbytte – bare 50 prosent. Laks gir til sammenligning et filetutbytte på 70 prosent. Oppdrett av torskefisk vil også innebære en fare for rømming og genetisk påvirkning på villfisk. Torskefisk er økonomisk viktige bestander, og uønsket påvirkning må unngås.

Stør, multe og uer

En annen aktuell ny oppdrettsfisk er støren. Den eneste størarten som hører til i norske farvann er den europeiske støren (Acipenser sturio). Én fordel med støroppdrett i Norge er at det ikke finnes noen naturlig reproduksjon av arten her i landet. Dermed er det ingen villfisk som rømt oppdrettsstør kan blande seg med. Sjansen for at oppdrettsstør vil kunne reprodusere seg i norske elver, er også minimal, ifølge forskerne bak rapporten.

Andre fiskearter som kan være aktuelle er tykkleppet multe, St. Petersfisk og uer. Spesielt multen er interessant, fordi den spiser alger. Den vil derfor kanskje kunne fôres på et fôr basert på tang og tare.

Arter som steinbit, kveite, kamskjell, østers og piggvar kan også opprettes med god økonomi, mener HI-forskerne, men de vil ikke ha noen betydning i et matsikkerhetsperspektiv på grunn av et lavt kvantum.

Blåskjell og tare

Våre vanligste oppdrettsarter laks og regnbueørret er høyt i næringskjeden, men globalt er havbruk dominert av organismer som er lavt i næringskjeden: makroalger, skjell og plantespisende fisk.

Forskerne bak rapporten mener at også Norge har gode, naturgitte forutsetninger for å få til en effektiv og bærekraftig produksjon av artene nederst i næringskjeden. Grunnen til dette er at Norge har store mengder rent sjøvann, arealer i skjermede kystområder og høy teknologisk kompetanse.

Blåskjell er én av artene som blir nevnt. Den kan være godt egnet både som menneskeføde og fiskefôr.

Flere tarearter kan dyrkes. I dag blir stortare brukt til produksjon av stivelsen alginat. Alginat blir brukt i mange produkter, alt fra legemidler til matvarer. I tillegg kan tare brukes som mat og fôr, eller som råstoff til biodrivstoff.

Blåskjell kan være godt egnet som mat for både oss og fiskene. Foto: Havforskningsinstituttet

Flere utfordringer

Det finnes likevel flere utfordringer å ta tak i. Én av dem er at store deler av kyst- og fjordområdene våre er næringsfattige. Men det går an å få til produksjon med de rette tiltakene, mener forskerne. Det går for eksempel an å få vann fra større dyp, som er mer næringsrikt, opp til produksjonsområdene.

Skal det lykkes med oppdrett av nye arter i Norge, fordrer det at vi klarer å løse miljøutfordringene som følger med, slik at satsingene ikke skader naturen.