Mye glassmaneter, sa du?

glassmanethav2.jpg

Dette synet møtte Frida Bakken Ulseth i Sandefjord. (Foto: Frida Bakken Ulseth, etter avtale)

– Det er veldig kjekt å se dem i så store mengder, sier havforsker Tone Falkenhaug om det som kan være et glassmanet-comeback.

I fjor skrev vi saken Mykje brennmaneter, sa du? om svært store ansamlinger av brennmanet. I år er det glassmaneten HI har fått inn mange rapporter om. Flere steder i Sør-Norge har sjøen nesten sett ut som gelé.

– Mengden glassmaneter har gått nedover langs kysten siden 90-tallet. Derfor er det positivt om de nå tar seg opp igjen. Manetene har sin rolle i økosystemet, blant annet som mat for andre dyr, sier Falkenhaug.

Oppblomstring eller bare opphoping?

Men det er ikke nødvendigvis tilfelle at det er mer maneter, selv om vi ser mange av dem.

– Store manetmengder kan skyldes oppblomstring, ja, men også opphoping. Det er vanskelig å si om det er snakk om helt lokale fenomen eller om det gjelder hele kysten, sier forskeren.

Det er nemlig slik at maneter kan dukke opp plutselig og flekkvis. Som med maten de spiser, er manetene prisgitt vind og strøm når det gjelder hvor de ender opp. Derfor kan de hope seg opp i bukter og bakevjer.

Badestrender kan fylle seg på et blunk

– Joda, de kan svømme, men helst for å regulere hvor dypt de holder seg, sier Falkenhaug.

Maneten trives egentlig best i kaldere vann, men fralandsvind kan føre vann fra dypet opp i overflaten, og manetene med det. Det er ofte slik badestrender blir fulle av maneter på et blunk.

God vinter for kloning kan ha gitt glassmanet-år

Dersom det faktisk er glassmanet-år, kan gode forhold for kloning (!) og mye mat i havet om vinteren være årsaken.

– Som brennmaneten, har glassmaneten et livsstadium der den står fast på havbunnen som en sjøanemone og spiser dyreplankton, forklarer forskeren.

– Polyppen, som vi kaller den, kloner seg selv til nye maneter. Det bør ikke være for varmt, rundt 4 grader, og manetene trenger rikelig med mat. Får de det, multipliserer de seg raskt, forklarer hun.

Slik ser glassmanetene ut når den står på bunnen som polypper. (Foto: Erling Svensen / HI)

Glassmaneter kan gi mer brennmaneter

Selv om de store ansamlingene i år har bestått av de «snille» glassmanetene, har Falkenhaug en dårlig nyhet til badenymfer som puster lettet ut.

– Brennmaneter spiser blant annet glassmaneter. Så det skal bli interessant å se hvordan forholdet mellom disse to artene blir i år.

Nei, ikke tiss på

Skulle du brenne deg på en brennmanet, kan forskeren nok en gang avlive en velkjent myte.

– Tiss er ikke et botemiddel som fungerer. Skyll med saltvann, da får du i alle fall vekk udetonerte nesleceller fra huden.

Ferskvann vil derimot få giftcellene til å detonere. Da svir det mer. Når saltholdigheten blir lavere utenfor cellene enn inni, sprekker cellemembranen.

Ønsker dine observasjoner

Forskerne sliter med å overvåke hvordan det står til med manetene, nettopp fordi de er så ujevnt fordelte og vanskelige å samle inn. 

– Vi vil derfor gjerne ha observasjoner fra publikum langs kysten, sier Falkenhaug.

Det hun ønsker seg er bilde og sånn cirka hvor mange maneter du ser per kvadratmeter. Hun er spesielt interessert i maneter med et uvanlig utseende, som kan være nye arter.

– De kan være med å fortelle om endringer i havet.

På denne lenken kan du sende inn observasjoner.

Øyvind Fjeld kom over dette geléteppet på Ringshaugstranda i Tønsberg. (Foto: Øyvind Fjeld, etter avtale)