Erfarne individer leder nykommere i akten

Torsk på havbunn.jpg
Fotograf: Erling Svensen / Havforskingsinstituttet

For at gyting skal være vellykket for en bestand, trengs det både mange og erfarne individer som kan dra i gang den karakteristiske lekatferden til torsken. 

– Storvokste fisk som skal leve lenge, gjennomgår en progresjon som gytere, forteller havforsker Even Moland. 

Temaet høres kanskje klikkvennlig ut: At ungfisken ser opp til eldre mentorer for å lære seg å gyte skikkelig, er likevel alvorlig. 

– Problemet oppstår ved overfiske på gyteplasser. Dersom mange og erfarne individer blir fjernet, skaper det forvirring hos de yngre individene, forteller Moland. 

Havforsker Even Moland er involvert i "Krafttak for kysttorsken", og er opptatt av hva som påvirker gyte- og oppvekstvilkårene til torsken. Du kan høre hans forklaring på hva som feiler Oslofjorden i podcasten "Havpodden". (Foto: Havforskningsinstituttet)

Gyting trigger gyting 

 – La oss si du er et ungt individ uten erfaring, men du kjenner det bruser i blodet og trekkes mot gyteplassen. Så kommer du til bestandens faste gyteplass, men der er det ingenting som skjer. Der er det ingen andre som drar i gang lekatferden, det er ingen feromoner i vannmassene. Da kan konklusjonen bli: "Nei, her var det visst ingenting." 

Her kan du høre havforskeren fortelle selv om betydningen av de gamle og erfarne i en bestand: 
 

Skipped spawning 

Fenomenet kalles «skipped spawning» som betyr at noen individer – av ulike årsaker – hopper over gytingen. Dette er et felt forskerne ikke vet så mye om, understreker Moland. 

Særlig for de store fiskeartene som lever lenge, er læringskurven innen gyting viktig.  

– Først har du kanskje vært med som observatør, så har du fått prøve deg litt. Til slutt er du blitt en ekspert i å snakke det «språket» som brukes på gyteplassen. 
 

Hvordan beveger torsken seg under gyting? Her klargjør havforsker Esben Moland Olsen gyteklar torsk til observasjoner gjennom sendere og kameraovervåking i bassenget på Havforskningsinstituttets stasjon i Flødevigen. 

Og det er ikke tilfeldigheter som rår på en gyteplass. I denne videoen kan du se og høre forsker Rebekah Oomen fortelle om lekritualet som innebærer både dans og "trommelyder": 

Instinkter er ikke alt

– Så alt er ikke instinktivt og forankret i genene her?  

– Det er klart at instinkter og drifter er helt sentrale i denne prosessen, akkurat som hos oss mennesker. Men ingen er eksperter fra naturens side. Hos arter som har lekadferd og kurtise i forbindelse med formeringen spiller erfaring en rolle. 

En svale gjør ingen sommer, og det gjør heller ikke to fisk på en gyteplass, understreker forskeren. 

– Det må være kritisk masse av erfarne individer, som de uerfarne kan observere og lære av, og så må det være nok action der til at det faktisk oppstår gyting. Gyteplasser over hele verden har gått tapt som følge av at bestander gjennom fiskeriene er blitt redusert til svært få og svært unge individer, avslutter Even Moland. 

Mer torskegyting? Her sender vi direkte fra bassenget med torsk i Flødevigen!
 

Disse torskeeggene er hentet fra Moskenesstraumen i Lofoten og viser noen ulike stadier. Foto: Magnus Einar Johannessen/Havforskningsinstituttet