Tema: Kysttorsk – sør for 62ºN

HI-026473.jpg

Kysttorsken sør for 62ºN blir sjelden over 1 m og 20 kg. Hovedføden består av krepsdyr, skjell og fisk.

Fotograf: Øystein Paulsen / Havforskningsinstituttet

Genetiske studier har vist at det finnes flere bestander av kysttorsk fra svenskegrensen til Stad.

I flere av kysttorskbestandene ser det ut som at det er både vekstforskjeller og ulik alder ved kjønnsmodning. Kysttorsk finnes fra tarebeltet og ned mot 500 meter. Den gyter langt inne i fjordene eller i bassenger langs kysten. Kysttorskens egg har nøytral oppdrift litt lenger ned i vannsøylen enn hva som er tilfelle for nordøstarktisk torsk. Eggene er dermed mindre utsatt for vinddrevet strøm. Yngelen bunnslår på grunt vann (0–20 meter).

Kysttorsken blir tidligere kjønnsmoden enn nordøstarktisk torsk, vokser hurtigere og vandrer lite.

Status, råd og forvaltning

Lindesnes–svenskegrensen: Fra 1999 til 2010 var fangstene av 0-gruppe og 1-gruppe torsk i strandnot redusert med henholdsvis 43 % og 85 % i forhold til langtidsgjennomsnittet (1919–2010). I 2011 fikk vi igjen en bra årsklasse, men årene 2012–2016 var igjen langt under snittet.

Den dårlige rekrutteringen de siste tiårene kan ha sammenheng med påviste endringer i planktonsamfunnet i Nordsjøen og Skagerrak. Foreløpige resultater fra genetiske analyser indikerer at år med høye forekomster av torsk kan være individer med oseanisk opprinnelse eller fra ytre skjærgård. På 1930-tallet var det også lite 0-gruppe torsk, noe som trolig skyldtes en sykdom som slo ut ålegresset. Enger med ålegress er viktige leveområder for småtorsk.

Det er noe forskjell i forekomstene av 0-gruppe torsk øst og vest på Skagerrakkysten, og situasjonen er vanligvis bedre i vest. I Oslofjorden var det ingen 0-gruppetorsk i nota i 2014, noe som er uvanlig, og i 2015 og 2016 var det svært lite. Forekomsten av eldre torsk er lav, spesielt i øst. Havforskningsinstituttets garnserie viser òg en tilsvarende øst–vest-forskjell i forekomsten av eldre torsk de siste tiårene. Det er tegn på at dødeligheten i torskens første leveår er større i østlige enn i vestlige områder. En medvirkende årsak kan være at de lokale bestandene i øst er så redusert at torsken som nå dominerer, er transportert som larver med havstrømmene fra Nordsjøen. Lite stor torsk i øst kan ha sammenheng med at torsken vender tilbake til Nordsjøen når den nærmer seg kjønnsmodning. Det kan heller ikke utelukkes at beskatningen er for høy for det bestandsnivået vi har i dag. Merking av torsk i vestlige deler av Skagerrak viser at kun 3 av 10 eldre torsk overlever hvert år og at 70–90 % av den totale dødeligheten skyldes fiske. Fritidsfiske ser ut til å være en viktigere faktor enn yrkesfiske.

LINDESNES–STAD: Torsk på denne kyststrekningen forvaltes som en del av nordsjøbestanden. Torsken på Vestlandet består sannsynligvis av én eller flere separate bestander, og det er mulig at disse bestandene i perioder får tilsig av larver og 0-gruppe fra Nordsjøen. Noe av gytetorsken kan også være fisk som kommer inn fra Norskerenna.

Oppfatningen av at torsken på Vestlandet består av flere separate bestander støttes av merkeforsøk. Undersøkelser som viser at rekrutteringen i Masfjorden og Nordsjøen ikke følger hverandre, taler i samme retning. Det foreligger ikke tidsserier for bestandene av torsk på Vestlandskysten. Fra dette området har det i lang tid blitt rapportert om reduserte fangster, noe som bekreftes av den offisielle fangststatistikken.

Forvaltningstiltak

Det gis ikke eget forvaltningsråd for kysttorsk sør for 62°N. Fiskerimyndighetene har imidlertid innført en rekke tiltak for å regulere kystfisket i dette området. Minstemålet på torsk økte fra 30 til 40 cm i 2009, og fra 2010 gjaldt dette også i rekreasjonsfisket. Fiskeridirektoratet har hatt på høring et forslag til helhetlig forvaltningsplan for kysttorsk sør for 62°N. Formålet er å gjenoppbygge bestandene av kysttorsk på Sør- og Vestlandet. Ett av tiltakene som vurderes, er å innføre bevaringsområder for torsk, tilsvarende som for hummer langs Skagerrakkysten. Ettersom torsken er noe mindre stedegen enn hummer, er det aktuelt å beskytte noe større område. Dette er i første rekke aktuelt langs Skagerrakkysten, hvor gyte- og oppvekstområder er kartlagt og verdivurdert. Det ble etablert ett slikt bevaringsområde i 2012, i Tvedestandsfjorden, og dette følges opp med undersøkelser.

Nøkkeltall:

ANBEFALT KVOTE: Ingen
KVOTE: Ingen
FANGST: Ukjent