Tema: Torsk – Nordsjøen/Skagerrak og Den østlige engelske kanal

HI-031007.jpg

Torsken i Nordsjøen kan bli opptil 100 cm og veie 20 kg, og har en levetid på 15 år. 

Fotograf: Merete Kvalsund / Havforskningsinstituttet

Torsken i Nordsjøen er ganske stedbunden, og vi regner med at det finnes flere lokale stammer med gytefelter bl.a. i Den engelske kanal, ved Dogger og langs skotskekysten. Det er imidlertid ingen klare grenser mellom disse stammene, og gyting kan forekomme over hele Nordsjøen.

 

Gytingen foregår fra januar til slutten av mai, tidligst i sør. Hovedgytingen er januar–feruar i sør, februar–mars i den sentrale Nordsjøen og i mars i nord. Eggene klekkes etter to til tre uker. I juni er yngelen 20 til 80 mm lang. De viktigste oppvekstområdene er langs danskekysten og i Tyskebukta. Det finnes vanligvis også en god del yngel rundt Shetland.

Den første vinteren når yngelen en lengde på 13–27 cm. Enkelte hanner kan bli kjønnsmodne allerede som toåringer, og så små som 25 cm, men de fleste blir kjønnsmodne som tre- og fireåringer ved en lengde på ca. 50 cm. Som seksåring kan de veie oppimot ti kg.

Torsken i Nordsjøen vokser raskere og blir tidligere kjønnsmoden enn torsken i Barentshavet, og den har et kortere livsløp.

Torskens føde varierer med alderen. Ung torsk spiser mye krepsdyr, men etter hvert som den vokser, spiser den mer og mer fisk som tobis, sild og øyepål. Torsken lever hovedsakelig ved bunnen, men den kan gå høyt opp i vannet for å beite på fiskestimer. Torsken er en utpreget kannibal, og opptil tre ar gammel torsk kan bli spist av sine eldre artsfrender.

Torsken finnes på begge sider av det nordlige Atlanterhavet. Foruten torskebestanden i Nordsjøen, har vi bestander i Østersjøen, Kattegat, Irskesjøen, ved Færøyene, Island, Norskekysten, Barentshavet, øst- og vestkysten av Grønland, langs Canada og USA sør til Cape Hatteras (35°10’N). I Europa finnes den sør til Biscaya.

Status, råd og fiskeri

Det er vanskeleg å skilje dei ulike torskestammene i Nordsjøen, Skagerrak og Den austlege engelske kanal, og difor vert dei handsama som ein bestand når bestandsstorleik, fiskedøyingsrate og total kvote skal reknast ut.

Bestandsvurderingane blei oppdaterte i løpet av eit såkalla metoderevisjonsmøte i 2015, noko som resulterte i endringar i inngangsdatastrukturen (fangstrevisjonar, modning, naturleg dødelegheit, toktindeksar) og modellinnstillingar. Den største effekten av endringane hadde innføringa av ein årleg variabel modning ved alder, noko som resulterte i auka gytebestand samanlikna med tidlegare vurderingar. Innstillingane av den nye modellen har blitt endra for å tillate endring i utnyttingsmønster for dei eldste aldersgruppene. Dette bidrar også til endringane i vurderinga av bestanden. 

ICES konkluderer at gytebiomassen har auka sidan det kritisk låge nivået i 2006 og ligg no over grensenivået, men er framleis under tiltaksnivået. Fiskedøyingsraten har minka etter 2000, men er enno over det nivået som gjev høgt langtidsutbytte. Rekrutteringa etter 2000 er vurdert til å vera dårleg.

ICES sin langsiktige forvaltingsstrategi frå januar 2013 er ikkje lenger gjeldande. Kvoteråda er basert på ei MSY-tilnærming, noko som resulterer i ein 15 % auke av TAC. I 2018 er Noregs totalkvote (med justeringar) i Nordsjøen og Skagerrak 7 596 tonn. 

Fiskeri

Torsk vert for det meste teken i blandingsfiskeri med trål saman med hyse, kviting, sjøkreps, raudspette og tunge. Utkast av stor konsumfisk er redusert, men nivået for 1 og 2 år gamal fisk er svært høgt. Det er eit sterkt behov for utkastreduserande tiltak.

Nøkkeltal: 

KVOTERÅD 2018: 53 058 tonn (totalfangst) (inkluderer Den austlege engelske kanal)
TOTALKVOTE / NORSK KVOTE 2018 i NORDSJØEN: 43 156 / 7 337 tonn
TOTALKVOTE / NORSK KVOTE 2018 i SKAGERRAK: 7 995 / 259 tonn
TOTALFANGST / NORSK FANGST 2016: 50 731 tonn / 6 141 tonn
NORSK FANGSTVERDI 2016: ca. 46,2 mill. kroner i Nordsjøen og 9,1 mill. kroner i Skagerrak