Ser inn i framtiden med lakselusmodellen

oppdrettsanlegg2.jpg

Oppdrettsanlegg (illustrasjonsfoto)

Fotograf: Beate Hoddevik / Havforskningsinstituttet

For første gang har forskerne brukt HI sin lakselus-modell til å se inn i framtida for oppdrettsnæringen. Resultatet viser at vind og strøm er helt avgjørende for hva som skjer med mengde lus på villfisk når produksjonen øker.

Selv om oppdrettsfisk generelt har lite lus, er det stort utslipp av luselarver fra oppdrettsanleggene i fjordene og langs kysten.

– Luselarvene klekkes fra voksne hunnlus som sitter fast på oppdrettsfisken. Deretter driver de med strømmen fram til de blir store nok til å feste seg på laksefisk. Hvor langt de spres fra anleggene avhenger av vind og strøm, forklarer havforsker Mari Myksvoll.

– Vi har analysert hva som skjer med mengden lus på villfisk dersom produksjonen av laks og dermed utslippene av lus øker.

Har analysert et grønt produksjonsområde

Forskerne har tatt utgangspunkt i de 13 produksjonsområdene som Nærings- og fiskeridepartementet har delt kysten inn i. Disse brukes til å regulere oppdrettsnæringen gjennom trafikklyssystemet, og det er effekten av lakselus på vill laksefisk som er avgjørende.

– Myndighetene har bestemt at områder som havner i grønn kategori, altså at de har lite problem med lakselus, kan få øke produksjonen med 6 prosent, sier Myksvoll.

Hun har undersøkt hva en slik økning vil bety i praksis i et av områdene som ble «grønt» ved siste vurdering:

Resultatene viser at et område som kommer i grønn kategori, kan komme i gul kategori et annet år på grunn av vind og strøm, selv om utslippet av lakseluslarver er det samme.

Oversikt over alle produksjonsområdene. Analysene i denne artikkelen er gjort i produksjonsområde 7.

– I område 7, Nord-Trøndelag med Bindal, viser modellen at produksjonen kan økes 7-8 ganger i enkelte vind- og strømforhold, og fremdeles være i grønn kategori. Hver økning i modellen er på 6 prosent, sier hun.

Men under andre vindforhold blir situasjonen annerledes – og det er heller ikke gitt hvilken vindretning som er best, det avhenger av villaksen sitt valg av vei når den svømmer fra elvene og ut i havet.

En vindretning sprer lusene – en annen samler dem

I perioden når laksesmolten svømmer ut i havet har det i halvparten av de siste 15 årene vært vind fra nordøst i produksjonsområde 7, i de andre årene har det vært vind fra sørvest.

– Vind fra nordøst i 2016 medførte at kystvannet og dermed også lakselusene ble dyttet ut fra kysten, sier Myksvoll.

Dermed ble lusene spredt utover et større område. Det gir større overlapp med utvandringsrutene til laksesmolt. Samtidig blir konsentrasjonen av lus lavere.

I 2018 var situasjonen annerledes:

– Da var det sterk vind fra sørvest under laksen sin smoltutvandring. Den «dyttet» kystvannet, og dermed lakselusa, inn mot kysten. Det medførte at lusene hopet seg opp nær kysten, og konsentrasjonen av lus ble veldig høy innenfor et lite område, forklarer hun.

Figuren viser spredning av lakselus i juni i tre ulike år: 2016, 2017 og 2018. Grått området viser utvandringsruten til smolt fra Namsenelva. Spesielt i 2016 overlapper dette gråe området med lakselus (rød farge), dermed er det høyere risiko for dødelighet hos laksesmolten dette året sammenlignet med de andre årene. Under kartene er en oversikt over hvor vinden kom fra det enkelte året. I 2016 var det mest vind fra nord, mens i 2017 og 2018 kom vinden fra sørøst.

For smolten kan begge situasjoner være risikable:

– Hvis smolten klarer å unngå området med høyt smittepress, så går det bra også i år med vind fra sørvest. Men det er usikkerhet knyttet til hvilken vei smolten svømmer for å komme ut til havet. Og i slike år vil vandringsruter nær kysten medføre betydelig risiko for høyt påslag av lus.

Kombinerer flere metoder

Det er ikke bare vind og strøm forskerne må ha kontroll på; de må også vite hvor laksesmolten er og hvor mye lus som er i fjorden:

– For å vite hvor fisken er, bruker vi virtuell smolt. I dette forsøket «svømmer» den ut fra Namsenelva og korteste vei ut mot åpent hav. Denne ruten legger vi over resultatene som viser hvor lusene er. Da ser vi hvor smolt og lus møtes, det er dette som er kritisk for smolten, forklarer Myksvoll.

For å vite hvor mye lus det er i fjorden, bruker forskerne virtuelle smoltbur – de simulerer hvor mye lus hver enkelt fisk får på seg under gitte forhold.

Flere metoder styrker resultatet

Den nye studien viser at det er nødvendig å bruke begge metodene når man skal vurdere lakselusindusert dødelighet i et helt produksjonsområde.

– Vi ser at det er best å bruke begge disse to metodene samtidig – de utfyller hverandre slik at usikkerheten i den enkelte metoden blir redusert, forklarer Myksvoll.

Resultatene viser tydelig at smolten unngår det meste av lakselusen inne ved kysten dersom den svømmer rett ut mot havet. Alle utvandringsrutene som går nærmere kysten medfører mye høyere smittepress.

– Dette gjør at det er viktig å legge smittepresskartene ved siden av utvandringsrutene (se figuren). I dette tilfellet vil resultatene fra den virtuelle smoltmodellen undervurdere risikoen for dødelighet betraktelig, mens i andre tilfeller kan det være motsatt.

Referanse

Myksvoll, M. S., Sandvik, A. D., Johnsen, I. A., Skarðhamar, J., & Albretsen, J. (2020). Impact of variable physical conditions and future increased aquaculture production on lice infestation pressure and its sustainability in Norway. Aquaculture Environment Interactions, 12, 193-204.