Gå til hovedinnhold

– Takk for 120 år med gode råd


Ingebrigtsen og Rogne

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen og havforskningsdirektør Sissel Rogne foran Dokken i Bergen.

Fotograf: Erlend A. Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Innlegg i BA 15.oktober: Norsk sjømatnæring er i kraftig vekst. Det gir arbeid og aktivitet langs hele kysten. En nøkkelfaktor bak suksessen har vært den åpne, tillitsbaserte dialogen mellom næringen, myndighetene og forskningsmiljøene.

Av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

15. oktober 1900 regnes som Havforskningsinstituttets bursdag. Under Johan Hjort, landets første fiskeridirektør, utviklet havforskning seg til et eget fagfelt. Denne uken feirer Havforskningsinstituttet 120-årsjubileet med markeringer på alle instituttets stasjoner.

Gjennom historien har instituttet hatt en nøkkelrolle for å gi oss kunnskap om havet og havets ressurser og for å gi råd om hvordan vi skal forvalte ressursene, i hele kjeden fra hav til mat. Instituttets arbeid med overvåking av fremmedstoffer i oppdrettslaks og villfisk bidrar med viktig dokumentasjon på at fisken er trygg å spise, noe som er viktig for sjømateksporten. Og overvåking og råd fra Havforskningsinstituttet har vært og er fortsatt helt grunnleggende for kvoteråd og regulering av de norske fiskebestandene.

Visste du for eksempel at fisken har sin egen ferdsskriver? Ved å se på øresteinen til en lofottorsk kan du si noe om hvor gammel fisken er, og hvor mye den har vokst år for år. Hvert leveår gir nye ringer i øresteinen, eller otolitten som den heter.

Akkurat som årringer i et tre. Dette er en av tingene Havforskningsinstituttet har forsket på. De har sett på fire tusen fisk over 91 år for å kunne si noe om hvordan bestanden har utviklet seg over tid.

Havforskningsinstituttet har gitt et viktig bidrag til at Norge har utviklet seg til å bli en av verdens ledende sjømatnasjoner.

Og instituttets forskning er med å legge grunnlag for videreutvikling av næringen og utvikling av nye næringsmuligheter. Vi skal fortsatt leve av havet i fremtiden. Derfor satser regjeringen på forskning og innovasjon i neste års statsbudsjett. Bedre overvåking av kysten og mer kunnskap om livet i havet legger til rette for en bærekraftig vekst i havnæringene. Satsingen på strengere ressurskontroll og mer forskning bidrar til flere arbeidsplasser langs kysten og vekst i den blå økonomien

Havet og kysten byr på enorme ressurser, med en kunnskapsbasert forvaltning kan vi høste av havet i et evig perspektiv. Det skal Havforskningsinstituttet og andre forskningsmiljøer bidra til også i fremtiden.

Jeg vil gratulere Havforskningsinstituttet og takke for 120 år med gode råd!

(Dette innlegget stod først i BA 15. oktober 2020.)