– Det blir ikke tomt for leppefisk

HI-037461.jpg

Arkivfoto: Forskerne er ikke bekymret over selve uttaket av vill leppefisk slik det foregår i dag.

Fotograf: Erlend A. Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Innlegg i Fiskeribladet 15. september: Å si at hele økosystemet ødelegges av fiske etter leppefisk, er en uriktig virkelighetsbeskrivelse sett i lys av ny kunnskap og en strengere regulering av fiskeriet.

Av havforskerne Kim Tallaksen Halvorsen og Anne Berit Skiftesvik

I et leserinnlegg av Ståle Pedersen beskrives fisket etter leppefisk som en økologisk katastrofe: «Man fisker kysten tom for disse fiskeslagene. Hele økosystem blir ødelagt». Vi mener at dette er en virkelighetsbeskrivelse som er uriktig.

Få begrensninger

Da fisket etter leppefisk ekspanderte i 2010 var det få begrensninger. Man kunne fiske så mye man ville, også i den sårbare gyteperioden. Det var ingen fluktåpninger i teinene, og minstemålene var satt lavt. Kunnskap om hvor mange og sårbare leppefiskene var, manglet. Havforskningsinstituttet (HI) var i denne perioden kritisk til mangelen på reguleringer, og anbefalte å begrense fisket i påvente av mer kunnskap om konsekvensene.

Fiskeridirektoratet har siden innført en rekke innstramninger av fisket. Blant annet er det blitt forbudt å fiske leppefisk i gyteperioden, minstemålene er blitt økt og teinene må ha spesialutviklede fluktåpninger. Dette lar flesteparten av neste års rekrutter svømme ut av teina før den når vannskorpen. I 2017 ble det fanget nesten 28 millioner leppefisk, mens kvoten er nå satt ned til 18 millioner, i tråd med HIs anbefalinger.

Sårbar for et høyt fiskepress

I tillegg vet vi nå mer om hva bestandene tåler. Fisket etter leppefisk foregår ned til 5–6 meters dyp, mens flere av leppefiskartene finnes betydelig dypere. Videre viser merkestudier at effektiviten til teinene er relativ lav.

Grønngylt lar seg lettest fange, men har en relativ kort generasjonstid, noe som gjør den mer robust enn de andre artene mot overfiske. Berggylt kan derimot bli 29 år gammel, og skifter kjønn fra hunn til hann når de er 30–40 cm. En slik «livshistorie» gjør at berggylta er sårbar for et høyt fiskepress, siden det fort kan føre til et underskudd på hanner og de mest fruktbare hunnene. Derfor er det fra og med neste år innført krav om en betydelig reduksjon i diameteren på teineinngangene, noe som i praksis hindrer all berggylt over 28 cm fra å komme seg inn.

Blir ikke tomt

Det er lite som tyder på at det blir «tomt» for leppefisk, selv om en studie riktignok har vist at det både kan være flere og større leppefisk i marine verneområder sammenlignet med der det fiskes hardt. Vi ser derimot ingen nedgang i antall leppefisk registrert i den omfattende strandnot-undersøkelsen på Skagerrak de siste tretti årene; enkelte av artene har tvert imot økt. Dette kan skyldes flere faktorer, og klimaendringer kan være en av dem. Leppefisk er varmekjære arter samtidig som det er blitt lavere bestander av kysttorsk som gjerne har leppefisk på menyen.

Alle fiskerier har en påvirkning på naturen. Heldigvis ser påvirkningen av fiskeriet både på leppefisken og økosystemet ut til å være lavere enn det vi har fryktet. Det betyr ikke at vi kan slå oss til ro med dette, for kysten er i stadig raskere endring.

Leppefisk har en sentral rolle i kystøkosystemene, både som bytte for fisk og fugl og som rovdyr på krepsdyr, snegler og skjell. Endringer i de naturlige forutsetningene for leppefisk kan bety at fiskepresset må justeres, og HI vil derfor fortsette med en grundig og omfattende overvåkning av leppefiskbestandene i årene som kommer.

(Dette innlegget stod først i Fiskeribladet 15. september. Vi har lagt til lenker i teksten med mer info.)