Derfor er krabben best om høsten

C:\Users\vna\Desktop\nettsaker høst 2020\Cancer pagurus 03-09-2013_2(1).jpg

Taskekrabben foretrekker varmere temperaturer og vandrer til dypere og varmere vann (30–50 m) om vinteren. Da spiser den mindre enn den gjør på våren og sommeren. 

Fotograf: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet

I løpet av våren og sommeren spiser taskekrabben seg opp for å ha nok energi til skallskifte og gyting. Det gjør krabbene bedre og mer kjøttfulle om høsten.

Mange forbinder krabbe og andre skalldyr med sommer og sol på terrassen, men det er sent på høsten at krabbene er på sitt beste. Hvorfor er det slik?

– Om sensommeren og høsten skjer det to ting. Krabbene beveger seg inn på grunnere vann fordi det blir varmere i vannet, og da begynner den også å spise mer mat, sier forsker Fabian Zimmermann.

Taskekrabben kan nemlig vandre store distanser i forbindelse med gyting og temperatur. Krabbene foretrekker varmere temperaturer, og vandrer derfor til dypere og varmere vann om vinteren. Når det blir vår og varmere i vannet, vandrer den tilbake på grunnere vann. Det gjør at krabbene er mer aktive og lettere å fiske om høsten.

Krever mye energi

Taskekrabben må skifte skall for å vokse. Og for hunnkrabben skjer paringen rett etter skallskiftet, nettopp for at hannkrabben skal få tilgang til hunnen.

– Det krever mye energi for hunnkrabben når det er skallskifte og gyting på samme tid, forklarer Zimmermann.

Etter paring tar hunnkrabben vare på spermen i over ett år og befrukter eggene neste høst. Dermed kan hunnkrabben spise seg opp på næringsrik mat før hun vandrer tilbake til dypere vann for å finne et sted hun kan være i fred på sjøbunnen, halvt nedgravd. Slik blir hun sittende i flere måneder.

– Da er det en periode der hunnen omtrent ikke har tilgang på mat. Så våren og sommeren er den eneste perioden der hunnkrabben kan spise seg opp, sier Zimmermann.

For hannkrabbene er ikke reproduksjonen en like krevende prosess. Det betyr at de får mer energi til å vokse, og derfor er ofte hannkrabbene mye større enn hunnkrabbene.

– Men de vandrer likevel ut på dypere vann, der de spiser antagelig både mindre og annerledes, sier Zimmermann.

Slik kan hunnkrabben sitte på sjøbunnen i lang tid mens eggene skal utvikle seg. Foto: Erling Svensen/Havforskningsinsituttet

Blåskjell er favorittmaten

Taskekrabben er «altetende». Den finnes ikke kresen og spiser det meste den kommer over av mat, som for eksempel skjell eller børstemark. Krabben spiser også døde dyr den kommer over på sjøbunnen.

Om våren og sommeren lever krabben på grunnere vann, og dermed spiser de også andre ting, som for eksempel blåskjell som det finnes mye av i fjæra.

– Det er jo noe som heter «du blir hva du spiser», og det kan godt tenkes at blåskjell spiller en stor rolle i at krabbene blir bedre i både smak og kjøttmengde om høsten. Blåskjell er favorittmaten til krabben, sier Zimmermann, som presiserer at dette er kun egne antakelser, og ikke noe som er vitenskapelig dokumentert.

God kilde til jod og omega-3-fettsyrer

Og dersom du er glad i å spise krabbe, kan du gjøre det og samtidig få i deg mange viktige næringsstoffer. Krabbe er nemlig en god kilde til proteiner og omega-3-fettsyrene EPA og DHA, samt flere vitaminer og mineraler.

– Krabbe inneholder lite fett, men det lille fettet som finnes er det sunne omega-3-fettet. For eksempel vil 100 gram med krabbekjøtt dekke fire ganger dagsbehovet vår for disse fettsyrene, sier Dahl.

I tillegg inneholder 100 gram krabbe omtrent dobbelt opp av dagsbehovet vår for mineralene selen og jod. Jod er viktig for at blant annet skjoldbruskkjertelen skal produserer hormoner som igjen regulerer stoffskiftet vårt.

Advarsel mot brunmaten

Krabbe inneholder også en del uønskede stoffer, som for eksempel kadmium.

Les også: https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/juni/kadmium-i-krabbe-dette-vet-vi

Mattilsynet advarer i dag mot å spise taskekrabbe som er fanget fra Saltfjorden ved Bodø og nordover. I tillegg har de allerede en advarsel om at barn og kvinner i fruktbar alder, gravide og ammende ikke bør spise brunmat i krabbe på grunn av mulig høyt innhold av dioksiner og dioksinlignende PCB.