HI satser mer på ubemannede forskningsfarkoster

Saildrone.jpg

I et pilotprosjekt i 2019 ble segldroner satt ut i Nordsjøen for å samle inn data. Datane segldronene samlet inn var et supplement til de to tradisjonelle toktene som samtidig ble gjennført i samme farvann. HI skal forske mer på bruk av ubemannede forskningsfarkoster fremover.

Fotograf: Erlend A. Lorentzen / Havforskningsinstituttet

I årene som kommer skal Havforskningsinstituttet (HI) bygge opp mer kapasitet på ubemannede forskningsfarkoster, og samtidig styrke den eksisterende forskningsflåten med nye fartøy.

I en ny rapport har Havforskningsinstituttet (HI) gått gjennom instituttets behov for forskningsinfrastruktur for innsamling av marine data de neste 10 årene.

–Fartøyene vil fortsatt være vår viktigste plattform for forskning og overvåkning. Men i tillegg ønsker vi blant annet å bygge opp kapasiteten vår på ubemannede forskningsfarkoster, sier forskningsdirektør Geir Huse.

Rapporten er gjennomført på bakgrunn av at behovet for forskning og overvåkning i norske hav- og kystområder øker betydelig, og samtidig skjer det en rivende utvikling innen havobservasjonsteknologi. Rapporten har resultert i en rekke tiltak.

Ny teknologi kan gi mer effektiv forskning

Ubemannede forskningsfarkoster både over og under vann kan bli et viktig supplement til den tradisjonelle overvåkningen, og i fremtiden kanskje erstatte noe av aktiviteten til forskningsfartøyene.

–HI går nå til anskaffelse av to nye undervannsfarkoster (AUV-er), og to overvannsfarkoster (USV-er). Disse farkostene er førerløse, og skal blant annet brukes til bunnkartlegging og bestandsovervåking, sier Huse.

Han forteller at teknologien allerede er testet ut i flere forskningsprosjekter ved HI.

Nylig telte HI brisling i Sognefjorden med en førerløs kajakkdrone utstyrt med ekkolodd, som del av et tokt med fartøyet "Kristine Bonnevie".

–Fremover skal vi forske mer på hvordan disse farkostene kan bidra til økt effektivitet og kvalitet på dagens tokt, sier forskningsdirektøren.

Kajakkdronen i Sognefjorden. Foto: Espen Johnsen / Havforskningsinstituttet

Nytt kystfartøy skal bygges

I vår kom den gledelige nyheten at regjeringen bevilger 110 millioner til byggingen av et nytt kystgående forskningsfartøy. Det nye kystfartøyet vil både effektivisere og øke kvaliteten på kystsonerådgivningen.  

–Vi ønsker også å gå i gang med planlegging av et nytt havgående fartøy. Det er et stort behov for å erstatte noen av de eldre havgående fartøyene i årene som kommer, sier Huse.

Han forklarer at nye fartøy må bygges med hensyn til utviklingen som skjer innenfor havobservasjonsteknologi. Fartøyene må kunne sette ut, operere sammen med, hente inn og vedlikeholde AUV-er, USV-er og annen robotikk.

Stort behov for overvåkning

I fremtiden skal vi overvåke økosystemer med enda større dynamikk enn det som ligger til grunn for dagens system for overvåkning.

–Vi må ha effektive løyper for overvåkning og innsamling av data. Nye og oppgraderte forskningsskip som er rustet for dette, sammen med robotikk som omfatter både selvstyrte og fjernstyrte farkoster og observasjonsplattformer, sier Huse.

Referanse

Geir Huse, Per Wilhelm Nieuwejaar og Geir Lasse Taranger (2020). "Havforskningsinstituttets infrastrukturbehov for innhenting av marine data i perioden 2021-2030". Rapport fra Havforskningen 20-29. Lenke: https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2020-29