LoVe: Fisker fra et hav av data

illustrasjon-love.jpg

Observasjoner av livet i havet blir gjort med ny integrert teknologi. Det blir mellom annet brukt bunnstående sensorplattformer, overflatebøyer, satellitter og fartøy (Illustrasjon: Havforskningsinstituttet)

Kronikk i Avisa Nordland 25. august 2020: Det skjer en havforskningsrevolusjon utenfor Lofoten i disse dager.

Til alle tider, hvert døgn, hvert sekund strømmer enorme vannmasser forbi Lofoten og Vesterålen. Det næringsrike vannet danner grunnlaget for et yrende plante- og dyreliv langs kysten og langt inn i Barentshavet. 

Riktig sted til riktig tid

Her samles fisk, hval, fugl og mennesker fordi dette havområdet har supre vekstvilkår for kommende generasjoner av våre økonomisk viktigste fiskebestander. Rundt 60 prosent av fisken som tas opp fra Barentshavet og Norskehavet har vært innom dette økologiske eldoradoet i løpet av sine første levemåneder. Verdens største torskestamme svømmer sørover til Lofoten i sine årlige gytevandringer. Etter gyting føres egg og larver nordover med havstrømmen og inn i Barentshavet. Norges årlige fiskeriinntekter er avhengige av at alt klaffer i det tidsvinduet egg og larver passerer Lofoten for å få riktig føde.

Økologi og økonomi hånd i hånd

I 2019 oversteg eksporten av norsk sjømat for første gang 100 milliarder kroner. Fisk og sjømat utgjør 11 prosent av all vare- og tjenesteeksport. I april i år var en torsk på fem–seks kilo verdt like mye som et fat olje. Reguleres fiskeriene riktig kan vi høste naturens overskudd i et evighetsperspektiv. Skal det være slik også i fremtiden, må vi ta vare på havets helse. Vi må kjenne havstrømmenes pulserende endringer og inspisere adferden hos fisk og plankton. Dette er nå mulig i Lofoten. 

«Øyner og ører» under vann

Etter en lang prosess med mange teknologiske utfordringer er Lofoten-Vesterålen (LoVe) havobservatorium satt i drift. Den offisielle åpningen skjer i disse dager. 

Den vanlige måten å observere det som skjer i havet, er å sende ut forskningsfartøy med ulike måleinstrumenter. Fartøyet flytter seg hele tiden og dekker store havområder så godt det lar seg gjøre. Nå har vi fastmontert de samme måleinstrumentene på havbunnen, og kan kontinuerlig følge med på det som skjer i vannmassene og på bunnen i dette unike området. 

Høyteknologisk overvåkning 24/7

Observatoriet er plassert på tvers av sokkelen utenfor Bø i Vesterålen. Det består av til sammen seks mil med kabel som strekker seg over hele sokkelen. Vi har installert fem høyteknologiske «romstasjoner» langs kabelen helt ned til 1500 meters dyp. En sjette batteridreven stasjon er plassert helt nede på 2500 meters dyp. Hver sensorplattform er utstyrt med ekkolodd, havstrømmålere, kamerasystem, undervannsmikrofoner, salt- og temperaturmålere og andre klassiske sensorer. Alle disse sensorene synkroniseres slik at vi sitter igjen med et helhetlig bilde av havmiljøets endringer. 

Registrerer endringer

En særdeles viktig funksjon for observatoriet er å tilgjengeliggjøre alle dataene som samles herfra. Det er derfor gledelig at LoVe havobservatorium er fullt operativt før det internasjonale tiåret for havforsking starter neste år. Lagring, analysering og deling av data er nemlig et av ti prioriterte områder i den nasjonale strategien for havtiåret. 

Nasjonalt og internasjonalt viktig

Med data fra LoVe kan vi blant annet kvantifisere skreivandringen til og fra gytefeltene i Lofoten. Vi kan få ny innsikt i hva som driver planktonoppblomstringen og hvordan den virker på rekrutteringen av fisk. Dette er helt sentral kunnskap for fiskeriforvaltningen. Med de raske klimaendringene blir det enda viktigere å følge havområdene våre tett og grundig. Love er viktig for norsk forskning og havforvaltning, og et verdifullt bidrag til den internasjonale dugnaden for havet.