Gå til hovedinnhold

Kartla gyteaktivitet i Nordsjøen for regulering av seismikkaktivitet – oppdaget fire nye arter


gapeflyndreegg

Gapeflyndre-egg (Hippoglossoides platessoides) i forskjellige stadier, hentet i Nordsjøen som en del av kartleggingen.

I Nordsjøen skjer det endringer. For noen fiskearter har gytetid og -sted endret seg. Nå finner vi også arter som ikke tidligere har vært registrert gytende i dette havområdet. 

Fiskeegg og -larver kan være sårbare i møte med seismikk. For å kunne gjennomføre slik olje-leteaktivitet mest mulig skånsomt, er industrien avhengig av å vite hvor og når fisken gyter. Da kan de unngå områder og tider som potensielt kan gi skader.

Derfor har havforskere brukt de siste fire årene på å kartlegge forekomsten av fiskeegg og fiskelarver i Nordsjøen.

– Oppdatert og detaljert kunnskap om artssammensetning, gytetidspunkt og gyteområder er nødvendig for å kunne gi råd om gjennomføring av menneskelig aktivitet. Dette for å unngå potensielt negative konsekvenser for fisk i sårbare perioder og områder, sier forsker og prosjektleder Bjørn Krafft.

Detaljert og oppdatert bilde

Nordsjøen er et dynamisk system og endringer i havmiljøet kan skje raskt. Det er derfor viktig at kunnskapen holdes oppdatert. 

– Denne kartleggingen avsluttes i år, men det er viktig at vi fortsetter å oppdatere kunnskapen i årene som kommer, sier Krafft.

Dataene som er samlet inn skal i utgangspunktet bidra til å regulere seismikkaktivitet. Forskerne har også gjort en rekke spennende «bonusfunn» i prosjektets studieområde.

– Det har lenge vært et behov for et mer detaljert og oppdatert bilde over sammensetning for ulike fiskearter, og deres gyteforløp i Nordsjøen. Nå har vi også funnet fire arter som tidligere ikke er observert å ha gyteaktivitet i området, sier Krafft.

Forsker Bjørn Krafft
Forsker Bjørn Krafft er hovedforfatter på rapporten om gytefelt i Nordsjøen som nylig har blitt publisert.

41 forskjellige arter

De fire nykommerne er piggkutling (Buenia jeffreysii), krystallkutling (Crystallogobius linearis), fireflekket var (Lepidorhumbus boscii) og atlantisk uer (Sebastes fasciatus). Sistnevnte er i familie med ueren som vi er vant til ved kysten.

I likhet med den norske ueren, er også den atlantiske ueren rødlistet av verdens naturvernunion (IUCN). Denne uer-arten hører til i den nord-vestlige delen av Atlanterhavet, og det er første gangen HI har registrert at den gyter i Nordsjøen.

– Tiden vil vise om den faktisk har etablert seg her og om den vil konkurrere med våre egne arter, sier Krafft.

Totalt registrerte forskerne 41 ulike arter i løpet av prosjektperioden.

Kortere gytetid i nord

Etter at prosjektet ble ferdigstilt, er beskrivelsen av gytesituasjonen for de viktigste fiskeartene i dette havsystemet oppdatert. Datagrunnlaget er også langt mer detaljert enn tidligere. 

– Vi registrerte også at noen arter viser seg å gyte kun i nordlige deler, mens andre kun ble funnet i sørlige deler, ser Krafft.

Mange av artene gyter over hele Nordsjøen, og flere gyter i de nordlige områdene enn i de sørlige områdene, samt at gytetiden i nord var kortere.

– Vi fant at mange av fiskeartene kortet ned gytetiden sin i nord i forhold til i sør. Det er fordi de her har et kortere vindu til å finne mat i nordligere strøk, sier Krafft og legger til:

– Resultatene viser også at noen arter gyter til forskjellige tidsperioder avhengige av hvor de ble funnet. Dette er veldig interessant, og kan tyde på at noen arter har høy tilpasningsgrad til ulik type miljø. 

Nye analyse- og fangstmetoder

Forskerne har brukt tradisjonelle visuelle metoder for å identifisere hvilken art eggene og larvene tilhører, og har i tillegg testet nye genetiske metoder (DNA).

– «Gamlemetoden» gir informasjon om hvilke utviklingsstadier eggene og larvene er i, som igjen gir muligheter for å regne seg tilbake til gytetidspunkt. Den nye DNA-analysemetoden gir oss sikrere informasjon om hvilken art de tilhører, forklarer Krafft.

Kart som viser hvor prøvene er tatt.
Kartet illustrerer antall prøver som er tatt i prosjektet (venstre) og posisjonene hvor de har tatt CTD-prøver (høyre).

Forsyningsfartøy ble forskningsplattformer

Prosjektet er finansiert av oljeindustrien og HI, og den første fasen av prosjektet startet i 2014. Da så forskerne at det var store kunnskapshull om gyteforløp – og behovet for ny informasjon var stort siden nordsjøsystemet endrer seg. 

Deretter utstyrte havforskerne fire forsyningsfartøy fra oljeindustrien, med spesialutstyr. Mannskapet fikk opplæring i hvordan de skulle samle inn data, og det ble hentet prøver fra ulike steder i Nordsjøen hver uke over fire år (2017 til 2020) fra disse fire fartøyene.

– Det har vært et vellykket og godt samarbeid mellom oljeindustrien og forskning. Vi har lært mye om hvordan vi skal tilpasse utstyr for praktisk innsamling fra disse båtene, og fått god hjelp fra mannskapet, forteller Krafft.

Samarbeidet har gitt forskerne mulighet til å utvikle nye metoder og HI har nå fått tilgang på gode, detaljerte, høyoppløselige dataserier.
Nå anbefaler havforskeren at kartleggingen fortsetter, slik at kunnskapen om Nordsjøens arter og gyteområder holder seg oppdatert også i fremtiden.
 

Referanse:

Bjørn Krafft, Alejandro Mateos Rivera, Bahar Mozfar, Rasmus Skern, Geir Dahle, Svein Sundby, Anders Thorsen, Lars Asplin and Henning Wehde. (2021) "Assessment of Fish Spawning in the North Sea; Final Project Report of KINO-2, 2017–2021" Rapport fra havforskningen 2021-17: Gå til nettrapport.