Gå til hovedinnhold

Veien videre for ressursforskningen

Skyter trål på økosystemtokt i Barentshavet.

Hvert år samler forskere og teknikere fra HI inn data om våre viktigste fiskebestander. Bildet er fra økosystemtokt i Barentshavet.

Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Kronikk i Fiskeribladet 7.april: En ekstern ekspertgruppe har vurdert bestandsrådgivningsarbeidet ved Havforskningsinstituttet. Mye var bra, og vi fikk også nyttige innspill på hvordan vi kan bli enda bedre.

Gode skussmål fra ekspertgruppen

Hvert år samler Havforskningsinstituttet (HI) inn informasjon om våre viktigste fiskebestander fra egne tokt og kommersielt fiske. Dette legger grunnlaget for råd til myndighetene om hvordan vi best mulig kan høste fra havet. Vi har nå avsluttet to sentrale prosjekter på datahåndtering og bestandsrådgivningsmetodikken vår. Det var en god anledning til å evaluere arbeidet vårt med bestandsvurderinger og kvoterådgivning. En gruppe på fire internasjonalt ledende eksperter ble satt til å vurdere instituttets arbeid innen dette feltet. Ekspertene gir oss gode skussmål i sin rapport, og berømmer kvaliteten på datainnsamlingen og prosessene som ligger bak rådgivningen. Samtidig fikk vi også flere nyttige innspill for å bli enda bedre, og vi har nå laget en tiltaksplan for det videre arbeidet innen ressursforskningen (les rapporten og tiltaksplanen her).

Skal styrke metodene

Fremover skal vi særlig styrke og videreutvikle bestandsvurderingene for de datafattige bestandene våre. For datafattige bestander som pigghå og kveite skal vi undersøke forskjellige metoder for best mulig bruk av de dataene vi har. Men vi vil også øke datainnsamlingen for blant annet pigghå.
Kysttorsken i nord er et eksempel på en bestand der vi etter metoderevisjon i vår går fra en datafattig tilnærming til en klasse 1 bestandsvurdering, som for skreien.

Fokuset når det gjelder de datarike og kommersielt viktigste bestandene vil være å videreutvikle modellene vi bruker i samarbeid med sterke norske og utenlandske fagmiljøer. Vi skal utforske forskjellige høstingsregler, og undersøke hvor robuste disse er under forskjellige bestandsstørrelser og klimaforhold. Blant annet vil vi se nærmere på effekten av å bruke tetthetsavhengig vekst i bestandsmodellene på det optimale høstingsnivået, som det har vært litt diskusjoner om i det siste, blant annet for makrell.

Tettere samarbeid med fiskeflåten

Gjennom fangstprøvelotteriet bestiller HI stikkprøver direkte fra de pelagiske fangstene. Dette er et unikt system for innhenting av prøver, som har stor verdi, og over tid vil bidra til å gi oss bedre kvoteråd. Nå har fangstprøvelotteriet blitt obligatorisk. Dette er den eneste kilden vi har til pelagiske fangstprøver, derfor er det avgjørende med god deltakelse i lotteriet.

Nytt av året er at fartøy som er mindre enn 15 meter også skal rapportere gjennom elektronisk fangstbok på samme måten som den større flåten har gjort lenge. På sikt vil dette gi oss nyttige data til bruk i bestandsvurderingene, og fremover skal vi jobbe med å utvikle metoder for å bruke disse dataene på en best mulig måte. Særlig for de datafattige bestandene våre trenger vi mer kunnskap. Lengde, vekt og lokasjonsdata fra både referanseflåten og fiskeflåten for øvrig vil kunne gi oss bedre bestandsindekser.

Nye ubemannede farkoster på tokt

På teknologifronten skjer det en rivende utvikling innen automatisert datainnsamling med bruk av maskinlæring, og droner. Dette blir viktig for fremtidens havovervåkning. Havforskningsinstituttet får nå levert fire nye ubemannede farkoster fra Kongsberg Maritime. To AUV-er som kan gå dypt og operere like over havbunnen, og to USV-er som går på overflaten. I årene som kommer vil slike selvgående farkoster bli et viktig supplement til de ordinære forskningstoktene våre.

Allerede har vi testet ut denne teknologien i flere prosjekter. For eksempel brukes droner og automatisk billedanalyse for å telle steinkobbe og havert langs kysten. Vi har også veldig gode resultater med vår kajakkdrone på brislingtokt. Fremover skal vi teste ut å bruke AUV-er for å telle snøkrabbe og kongekrabbe med video og billedanalyse.

I første omgang skal de ubemannede farkostene brukes sammen med de tradisjonelle forskningsfartøyene våre i en «armadastrategi» for å styrke kvaliteten på og effektivisere datainnsamlingen. Etter hvert vil de trolig operere mer selvstendig.

Leier inn flere fartøy til pelagiske tokt

Nylig har instituttet også inngått en avtale om leie av fire fiskefartøy til syv av HIs faste forskningstokt de neste fire årene. Disse langsiktige avtalene gir oss godt egnete fartøy til toktene som skal gjennomføres, og ikke minst god forutsigbarhet.

Til noen enkelttokt vil det fortsatt være slik at vi må leie inn fartøy. Dette har for eksempel blitt gjort til loddegytetoktet de tre siste årene. Etter loddegytetoktet neste år vil vi vurdere om toktet er egnet til å gå inn som en del av kvoterådgivningen på barentshavslodde.

Veien videre

Vi er godt fornøyd med gode skussmål fra ekspertkomitéen på arbeidet vårt med bestandsrådgivning. Mye er bra, og med bedre modeller, ny teknologi og fortsatt godt samarbeid med fiskeflåten, er målet at bestandsrådgivningen skal bli enda bedre.