Gå til hovedinnhold

Ferdig med internasjonal toktrapport fra makrell-økosystemtoktet


foto av makrell som går inn i trålen

Bilde frå sidevegs stereokamera i trålen som blir brukt til maskinlæring.

Forskerne oppsummerer funnene fra sommerens tråltokt.

Den internasjonale toktrapporten fra årets makrell-økosystemtokt er nå ferdig. Trykk her for å lese den som pdf.

Her er funnene kortere oppsummert av havforsker og toktkoordinator Leif Nøttestad:

Det internasjonale makrell-økosystemtoktet sommeren 2021 i Nordøst-Atlanteren ble gjennomført med fem fartøyer fra fire land på under fem uker fra 30. juni til 3. august 2021.

Hovedformålet med toktet er å skaffe en årlig aldersbasert mengdeindeks med usikkerhetsestimater for nordøstatlantisk makrell. En standarisert pelagisk trålmetode (swept-area) blir brukt for å skaffe mengdeindeks og romlig utbredelse av makrellbestanden i relasjon til andre tallrike pelagiske fiskebestander.

Bestandsindeksen blir inkludert i bestandsberegningene for makrellbestanden i henhold til konklusjonene fra metoderevisjonene i ICES i 2017 og 2019.

Det internasjonale makrell-økosystemtoktet har vært gjennomført årlig i 12 år nå fra 2010 til 2021.

Et annet viktig formål med toktet har vært å etablere ny tidsserie av mengdeindeks for både kolmule og norsk vårgytende sild. Dette blir utført ved å gjennomføre standardiserte transekt med akustiske metoder for mengdeestimering i kombinasjon med pelagisk tråling basert på akustiske registreringer. Tidsserien av bestandsindeksene for kolmule og nvg-sild er nå seks år lange (2016–2021).

Toktkartleggingen som ble inkludert i utregningene for makrell mengdemålingsindeksen var på 2.2 millioner km2 i 2021, som er 24 prosent mindre enn kartleggingen de siste årene fra 2018 til 2020. Dette skyldes mindre geografisk utbredelse av makrell i de vestlige områdene. Toktkartleggingen var redusert i vestlige områder som grønlandske farvann, Islandsbassenget sør for 62°45’N og Reykjanesryggen sør for 62°45’N ble ikke kartlagt i 2021.

Videre ble 0.29 millioner kvadratkilometer kartlagt i Nordsjøen i juli 2021, men disse stasjonene er foreløpig ikke brukt i utregningen av makrellindeksen, blant annet på grunn av for kort tidsserie (2018–2021).

Makrell

Mengdeindeksen ble betydelig redusert i 2021 med 58.5 prosent i biomasse (tonn) og 53.4 prosent i antall individer sammenlignet med 2020. Redusert toktdekning i de vestlige områdene bidro ikke til nedgangen siden null-linjen for makrellen ble etablert i nord, vest og sør av Island.

De mest tallrike årsklassene ut fra toktet var 2019-, 2016-, 2017- og 2012-årsklassene, respektivt. Intern konsistens mellom de ulke årsklassene ble noe redusert sammenlignet med i fjor, spesielt for 5–8 år gammel makrell, når 2021-indeksen ble inkludert i tidsserien (2010, 2012–2021).

Makrellen var mest utbredt i det sentrale og nordlige Norskehavet og i Nordsjøen i 2021, som er tilsvarende som i 2020, med lave tettheter og begrenset utbredelse i islandske farvann.

Makrellbiomassen i Nordsjøen ble bortimot doblet i 2021 sammenlignet med 2020.

Null-grensene for makrellutbredelse (der det slutter å være makrell) ble funnet i de fleste deler av toktområdet, med unntak i de nordvestlige områdene i Norskehavet, sørlige grensene i Nordsjøen og vest av De britiske øyer. Makrellen opptrådde mindre klumpvis fordelt innenfor toktområdet i 2021 sammenlignet med perioden 2012–2017 og 2019–2020.

Sild

Det totale antall registrert av norsk vårgytende sild under årets tokt var 19.6 milliarder individer, og den totale biomasseindeksen var 5.91 millioner tonn, som er på samme nivå som i 2020 (20.3 og 5.93, respektivt).

2016-årsklassen (5 år gammel) dominerte i bestanden og bidro med 54 prosent og 59 prosent av den totale biomassen og total mengde, respektivt, mens 2013-årsklassen (8 år gamle) bidro med 13 prosent og 11 prosent av den totale biomassen og total mengde, respektivt.

2016-årsklassen er antatt å være fullt rekruttert til den voksne bestanden i 2021, og i tillegg fullt rekruttert til toktområdet. Toktet antas å inneholde hele den voksne delen av norsk vårgytende sild under makrell-økosystemtoktet i 2021. 

Kolmule

Den totale biomassen av kolmule registrert under toktet i 2021 var 2.2 millioner tonn, som er en økning sammenlignet med 2020 (1.8 millioner tonn).

Bestandsestimatet i antall for 2021 er 26.2 milliarder individer sammenlignet med 16.5 milliarder av aldersgruppene 1+ i 2020.

Aldersgruppen 1 år dominerte estimatet i 2021 (59 % og 69 % i biomasse og i antall, respektivt, for aldersgrupper 1+). Et godt signal av rekrutterende 0-gruppe ble også observert under toktet i år.  

Overlapp mellom sild og makrell

Som tidligere år var overlappet i den romlige og temporære utbredelsen av makrell og sild. Overlappet fant sted mellom makrell og nordsjøsild i store deler av Nordsjøen og i den sørvestligste delen av Norskehavet.

Det var også noe overlappende utbredelse av makrell og norsk vårgytende sild i vestlige, nordvestlige og nordøstlige deler av Norskehavet. 

Rognkjeks og laks

Av andre fiskearter ble rognkjeks og atlantisk laks også kartlagt. Rognkjeks ble fanget i 78 prosent av overflatetrålhalene fra sørvestlige deler av Island, sentrale deler av Nordsjøen til den sørvestlige delen av Svalbard. Mengden var større nord for 72°N sammenlignet med sørlige deler.

Totalt 35 atlantisk laks ble fanget på 25 stasjoner både i kystnære og åpne havområder fra 60°N til >75°N i de øvre 30 m av vannsøylen. Laksen veide fra 89 gram til 6,5 kg, og var dominert av postsmolt mellom 89 og 425 gram og 1 sjøvinter laks mellom 1.9 og 2.4 kg.

Miljø og plankton

Satellittmålinger av overflatetemperatur viste at de sentrale og østlige delene av Norskehavet var hovedsakelig tilsvarende som langtidsmiddelet for juli 1990–2009.

Overflatetemperaturen var 1–3 °C varmere enn langtidsmiddelet i Islandshavet og Grønlandshavet.

Den var 1–2 °C varmere i Nordsjøen enn langtidsmiddelet. Temperaturmålingene fra sentrale deler av Norskehavet indikerte mer stratifisering i overflatelaget enn i 2020.

Dyreplankton-biomasse har vært relativt stabil i Norskehavet siden 2013. Det var derimot en liten nedgang i 2021 sammenlignet med fjoråret, spesielt i de sentrale og sørlige områdene. En liten økning ble observert i islandske områder sammenlignet med i fjor. Ingen dyreplankton-indeks var tilgjengelig fra grønlandske farvann i 2021.