Gå til hovedinnhold

NOT CACHED

Fant nesten ikke reker på Vestlands-tokt

Illustrasjonsfoto av rekefangst

Dypvannsreker fra et tidligere tokt i Skagerak.

Fotograf: Øystein Paulsen/Havforskningsinstituttet

HI-forskerne fikk lite reker i trålen da de kartla reker og bunnfisk langs kysten og i fjorder i Vestland.

Toktet startet i Etnefjorden, og fortsatte til Stad. Med en innleid reketråler undersøkte forskerne et utvalg av kjente rekefelt i fylket.

– Vi fikk ingen eller kun få individer av dypvannsreke i trålen, forteller forsker og bestandsansvarlig Guldborg Søvik.

Den største fangsten ble på 1,1 kilo reker, etter 10 minutters tråling på et felt sør for Florø. Dette området ble forskerne tipset om av en fisker, som i 2011 hadde fått god rekefangst der.

Trålte langs kysten og i fjordene

Toktet varte i 16 dager, og dekket kystområder, ytre del av Hardangerfjorden, de nasjonale laksefjordene Etnefjorden, Dalsfjorden og Førdefjorden, samt verneområdet Lurefjorden.

– I de mest eksponerte feltene i ytre strøk ble vi hindret av vær og vind, men vi fikk sjekket et godt og representativt utvalg av rekefelt, sier Søvik.

Kart over stasjoner som ble trålt
Forskerne gjennomførte 35 trålhal. Rosa felt er alle de registrerte rekefeltene (fra Kart i Fiskeridirektoratet (arcgis.com)). Grønne sirkler er stasjoner som ble trålt. Blå sirkler er stasjoner som ikke ble trålt på grunn av dårlig bunn eller for mange krepseteiner i feltene.

– Vi fant nesten ikke dypvannsreker, men vi har ikke dekket hele området og kan derfor ikke slå fast at rekene er forsvunnet fra vestlandsfjordene, sier forskeren.

Kan være flere årsaker

Vanligvis er vinteren en fin tid å fiske reker på, men det kan variere hvilke felt man finner reker på gjennom året. På Vestlandet er det få rekefiskere igjen, og flere forteller at det er lite reker å få i trålen.

– Det kan være flere årsaker til svingninger i rekebestandene langs kysten, og for å kunne si noe sikkert må vi se på trender over tid. En stor utfordring er at det finnes få lange tidsserier fra kystnære strøk, forklarer Søvik.

For dypvannsreker i Skagerrak/Nordsjøen har HI en lang tokttidsserie, og de siste årene har vi sett at rekrutteringen til denne bestanden har vært lav. Utbredelsen har også minket. I området nord i Norskerenna fra Karmøy til Bergen, finnes det omtrent ikke reker lenger. Om dette har påvirket rekebestanden på feltene langs kysten og i fjordene er det for tidlig å si noe om.

Trål som kommer opp og sortering av fangst
Forskerne fikk flere typer bunnfisk i trålen, alt fra pigghå til sei, smørflyndre og lyr. Fangstene ble sortert, veid og lengdemålt. Det ble bl.a. tatt genetikkprøver av de få dypvannsrekene forskerne fant, for å sjekke eventuell bestandstilknytning til rekene i Nordsjøen. (Foto: Guldborg Søvik/Havforskningsinstituttet)

Økosystemene endrer seg

Å finne årsaken til bestandssvingninger i populasjoner av dypvannsreke er komplisert fordi veldig mange faktorer spiller inn samtidig. Havet blir varmere og surere med mindre oksygen, samtidig som bestandsstørrelsen til fisk som spiser reker forandrer seg.

– Flere steder i vestlandsfjordene finnes det også enorme mengder med kronemaneten Periphylla periphylla, men vi vet foreløpig ikke hvordan det påvirker rekene, sier forskeren.

I tillegg er det stor aktivitet, innen både oppdrett, fiskeri, skipsfart og turisme i kystsonen på Vestlandet, men også før det store omfanget av for eksempel oppdrett har reker forsvunnet i perioder.

Skal se nærmere på sammenhenger

Resultatene fra det nylig avsluttede reketoktet skal nå slås sammen med tilsvarende data som Universitetet i Bergen har samlet inn på tokt i enkelte fjorder i Vestland.

– Vi skal se på forskjeller i artsdiversitet og artsrikdom i fjordene, og koble dette mot forskjeller i blant annet temperatur og oksygeninnhold i bunnvannet, forteller Søvik.

Følger opp med nytt tokt

Vinteren 2022 skal forskerne i gang med et nytt kartleggingstokt etter kyst- og fjordreker i det samme området.

– Da skal vi sjekke noen av de samme feltene igjen, men det blir også noen nye områder. Vi skal blant annet lenger inn i de store fjordene, som Sognefjorden og indre deler av Hardangerfjorden, forteller Søvik.

I tillegg håper forskerne å få dekket flere av de mer eksponerte rekefeltene i ytre strøk. Dataene skal supplere de nylig innsamlede dataene, og inngå i samarbeidsprosjektet med Universitetet i Bergen.