Gå til hovedinnhold

NOT CACHED

Kystreferanseflåten: fra reketrålere i sør til skreifisket i nord

Garnbåten Braken til sjøs

Årlig deltar mellom 16 og 26 fartøy i kystreferanseflåten. Her er garnbåten "Braken" til sjøs.

Fotograf: Per Lorentzen

Fiskerne langs kysten hjelper havforskerne med å samle inn data om fiskebestander året rundt.

Kystreferanseflåten ble opprettet i 2005, og har siden da gitt havforskerne viktige data på fiskebestandene langs norskekysten.

– Sammen med data fra Havforskningsinstituttets egne forskningstokt, bidrar fangstdata fra fiskeriene til at vi kan gjøre enda bedre beregninger av hvor stor en bestand er, sier senioringeniør Tom Williams.

Fiskeflåten sender informasjon til HI om fangstene de får; om fiskens alder, lengde og vekt, bifangst, utkast og redskap, og dermed også hvordan fiskeriene påvirker fiskebestandene og kystøkosystemene.

Dekker hele kysten

Flåten er satt sammen slik at den sikrer havforskerne best mulig informasjon om kystfiskeriene i Norge.

– I sør er rekefisket på Skagerrakkysten en stor del av fiskeriet, derfor har vi med fire reketrålere fra det området, sier Williams.

Han leder arbeidet med kystreferanseflåten ved HI, og sammen med blant annet forsker Kjell Nedreaas samarbeider han tett med fiskerne.

– Gjennom hele året bestiller vi fangstprøver av artene som HI trenger mer informasjon om, både kommersielle arter og arter vi vet mindre om.

Gir mer kunnskap om torsken

Totalt samlet 64 kystfartøy inn data om 287 ulike norske fiskearter i perioden 2007–2019. Arten det ble samlet inn mest data på var torsk, deretter sei og hyse.

I nord er bestandene av kysttorsk og skrei viktige. HI har årlige forskningstokt som overvåker begge bestander, men for å beregne bestandsstørrelse trengs det fiskeridata. For kysttorsken mellom 62˚og 67˚N baseres bestandsberegningene i stor grad på data fra kystreferanseflåten.

– Fiskeflåten bidrar med data om årsklassesammensetning i torskebestandene, og hvordan de fordeler seg langs kysten gjennom året, forklarer Kjell Nedreaas.

Torskeotolitter
Fiskerne sender informasjon om størrelse og kjønn på fisken, og tar prøver av øresteinene som forteller hvor gammel fisken er og om det er kysttorsk eller skrei. Arkivfoto av torskeotolitter. (Foto: Anders Jakobsen/HI)

Viktig for overvåkning av sjømat

I lang tid har flåten levert fangstprøver til HI som brukes i overvåkningen av miljøgifter i sjømat.

– Kystreferanseflåten samler regelmessig inn fangstprøver av både de mest kommersielle artene våre som torsk, sild og makrell, og andre arter som gråsteinbit, lysing og rødspette, sier Nedreaas.

Prøvene sendes til laboratoriene ved HI, og der blir fisken analysert for innhold av ulike typer miljøgifter.

Får internasjonal oppmerksomhet

Samarbeidet er veldig viktig for HI-forskerne, og det er et konsept som får internasjonal oppmerksomhet.

– USA, Nederland og Danmark har også engasjert sine fiskebåter i liknende samarbeid. Og vi vet at Island nå planlegger sin egen referanseflåte, sier Williams.

Konseptet blir også vurdert i utviklingsland som ikke har ressurser til egne forskningsfartøy.

 

Historien til Kystreferanseflåten, flåtens sammensetning og hvordan den bidrar med data og kunnskap til nytte for forsking og forvaltning er nærmere beskrevet i vedlagte rapport basert på en masteroppgave ved Universitetetet i Bergen av Hanne Hjelle Hatlebrekke, som nå arbeider ved SINTEF Ocean i Trondheim.

Referanse

Hatlebrekke, Hanne Hjelle, Sofie Gundersen, Kjell Nedreaas, Jon Helge Vølstad og Jeppe Kolding. "The Coastal Reference Fleet 2007-2019 - Fleet composition, fishing effort and contributions to science".  Rapport fra havforskningen 2021-52 (2021). Lenke: https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-en-2021-52