Gå til hovedinnhold

Grynt, klikk og plopp: Grønngyltens språk

Symphodus melops  gronngylt svensen

Artikkel i Forskersonen 22. januar: De fleste som har ligget på en kai og fisket, kanskje med et knust blåskjell på kroken, har sannsynligvis sett en grønngylt. Neste gang du ser den, bør du også spisse ørene.

Den fargerike leppefisken er ikke bare flott å se på. Den har også en fascinerende atferd, som har mange likhetstrekk med fugler.

Hannen bygger rede. Han stapper og fletter sammen et rede av utvalgte biter med tang. Når redebyggingen er ferdig, endres hannens fokus fra husbygging til sex – gjerne med flere hunner, da han har plass til mange egg i redet sitt. 

Når redet er fylt med egg, endrer fokus seg til barnepass. Så på den måten har han også likhetstrekk med den moderne mann.

Lyden av grønngylt kan høres over vann

Ikke nok med at den bygger rede – grønngylten lager også lyd. Lydene er så høy at de kan høres over vann, for eksempel når en sitter nær vannkanten på en brygge eller et svaberg om våren og sommeren. Lyden en hører, er litt som om noen klikker eller klakker med tungen.

Folk i Austevoll på Vestlandet har for lengst forstått at det er grønngylten som lager denne lyden; de kaller grønngylten «helleklakk». Men fenomenet var ustudert av forskere.

Helt til 2016, da et Hjort-stipend gav oss muligheten til å studere grønngyltens fascinerende atferd og lyder i «helleklakkens rike», Austevoll. Vi er Karen Bussmann fra Tyskland, Karen de Jong fra Nederland og Anne Christine Utne Palm fra Norge. Vi kom sammen fra tre ulike land basert på vår felles fascinasjon for fiskeatferd og undervannslyd, og i vår iver etter å belyse austevollingenes ur-kunnskap om fisken som klakker og klikker ved svaberg og under brygger. Nylig ble deler av studien vår publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Bioacoustics.

Forskerne studerte grønngylten i Haukanesvågen i Austevoll våren 2016. Her ser vi forsker Karen Bussmann som utfører lyd- og videoopptak i felt. Foto: Havforskningsinstituttet

– Grynt, klar for gyting

Studien viser at grønngylt lager hele fire ulike lyder: grynt, dype grynt, klikk og plopp.

Videre fant vi at hver av lydene var koblet til en spesiell type atferd.

  • Klikk og plopp ble laget av både hanner og hunner. De ble i hovedsak brukt for å jage vekk artsfrender eller andre arter, som krabber eller fisk, som prøvde å stjele egg eller ble for nærgående.
  • Grynt brukes både av hanner og hunner i forbindelse med gyting. Vi så at hunner oppsøkte et rede, gryntet og svømte raskt av gårde. I slike tilfeller svømte hannen som eide redet, etter hunnen – og dette førte ofte til gyting.
  • Det var kun hannene som laget dype grynt. Dette gjorde hannen ofte rett før hunnen la eggene i redet hans. Muligens er det hannens måte å signalisere til hunnen at han er klar.

Begge kjønn lager samme type lyder, men i litt ulik lydform. Det vil si at de trolig kan høre forskjell seg imellom på om det er en hunn eller en hann som lager lyden.

Studien viste at hanner og hunner gryntet vekselvis til hverandre mens de fulgte hverandre. En slik gjensidig lydutveksling tyder på at de har en form for kommunikasjon med lyd – eller språk.

Her ser vi et utklipp av video tatt av et grønngylt-rede, med en hann i redet og noen hunner som sirkler rundt. Forskernes mikrofon syns også i bildet. Foto: Havforskningsinstituttet

Støy i havet kan overdøve naturlige lyder

Hvorfor er dette viktig å vite?

Menneskelig aktivitet tilfører mye støy til havet, for eksempel båtmotorer, mudring, oljeleting (seismisk skyting), vindmøller og annen marin aktivitet. Denne menneske skapte støyen kan overskygge havets naturlige lyder: lyden av bølger som bryter mot berg eller sand, lyden av en elvemunning, lyden av en predator som nærmere seg, lyden av en sverm med mat eller lyden av en make som lokker.

Alle disse lydene kan være viktig for et individs overlevelse – eller videreføring av gener.

Det er derfor viktig å få et bilde av hvilke lyder fisk og andre marine organismer lager, inkludert deres styrke og intensitet, og hva de bruker lyden til. På den måten får vi en bedre forståelse av hvordan vår støy kan påvirke marine arter og havets økologi.

I vår studie undersøkte vi også effekten av menneskeskapt støy på grønngyltens gyteatferd. Vi håper å få også disse resultatene publisert om ikke altfor lenge. Å kartlegge lydene grønngylten lager, var likevel et nødvendig første steg.

Se og hør opptak av grønngylten: Bla under «supplementary material» på tidsskriftets side!

Karen Bussmann, Anne Christine Utne Palm & Karen de Jong (2020). «Sound production in male and female corkwing wrasses and its relation to visual behaviour», Bioacoustics, online. Lenke: https://doi.org/10.1080/09524622.2020.1838324