Gå til hovedinnhold

Blå skog – en viktig del av grunnlaget for livet langs kysten

Dykker i tareskog
Fotograf: Erling Svensen / Havforskingsinstituttet

Kronikk i Dagbladet 3. juli: Dersom vi skal ha sunne hav med et rikt naturmangfold, må vi sørge for at den blå skogen beskyttes og restaureres.

Fra barndom i skjærgården er det mange som er godt kjent med at strandkrabber liker å gjemme seg i tang. Men visste du at tang- og tareskog, sjøgressenger, tidevannseng og tidevannssump, og mangroveskog – det vi kaller den blå skogen – er blant de mest mangfoldige økosystemene i verden? Tusenvis av arter er avhengige av blå skog for gyting, oppvekst, beskyttelse og mat.

Dessverre er mange av Norges blå skoger i dårlig tilstand. Faktisk krymper de blå skogene over hele kloden. Tap av disse viktige økosystemene vil gå utover det biologiske mangfoldet.

En million arter er truet av utryddelse. Ifølge World Economic Forum er tap av naturmangfold en av de fem største truslene mot verdensøkonomien.

Tap av blå skog og biomangfold har også store konsekvenser for vår evne til å løse klima- og miljøkrisen – en sammenkobling som nylig ble anerkjent av de nordiske klima- og miljøministrenes felles erklæring om biologisk mangfold, hav og klima. Nå må vi samle krefter for å redde den blå skogen!

Blå skog øker naturmangfoldet

Som vi i Norsk nettverk for blå skog beskriver i en fersk «policy brief», er blå skog en viktig del av grunnlaget for livet langs kysten. Plantene spises av virvelløse dyr, som deretter spises av små krabber og fisk, som igjen spises av torsk, lyr, sel og sjøfugl.

Blå skog beskytter også mot bølger og tilbyr skjul fra rovdyr og ly fra stormer. En tareskog er for eksempel et flott sted for sel til å spise seg mett og gjemme seg for spekkhogger.

Figur med tekst: Blå skog er blant de mest mangfoldige biologiske økosystemene i verden. Blå skog er grunnlaget for den marine maringskjeden. Mangroveskog: Habitat for over 450 landpattedyr, reptiler og amfibier, pluss tusenvis av fugler og marine arter. Habitat for kommersielt viktig fisk og skalldyr samt fugler, tigre, bier og primater. Tidevannseng og tidevannssump: Habitat for 26 truede og sårbare fuglearter. Viktige hvile, fôre-, fjærskifte- og hekkeområde for mange fugler. Tareskog: Habitat for torsk, sel, oter og hval. Over 80 000 små dyr kan leve på en enkelt tareplante. Sjøgressenger: Oppvekstområde for 20 % av verdens største fiskeri. Viktig matkilde for truede arter som skilpadder og dugonger.
Figur: Norsk nettverk for blå skog

Effektene blå skog har på biologisk mangfold strekker seg langt utover de smale kystområdene. Tare og sjøgressblader transporteres for eksempel til strender og dyphavet der de gir næring til økosystemer som ellers får tilført lite mat.

Blå skog er like viktig for naturmangfoldet globalt. Tusenvis av dyr – fra skalldyr til skilpadder – er avhengig av disse økosystemene.

Vi må snu nedgangen i blå skog

I Norge har global oppvarming, overfiske og økt mengde næringssalter fra land ført til økosystem-kollaps og tap av tareskog. Uten nok kystfisk til å spise og dermed holde tarebeitende kråkeboller i sjakk, har mye av tareskogen forsvunnet. Hyppigere hetebølger har ført til sukkertare-død i Skagerrak. I tillegg kan eutrofi føre til at trådalger, det vi ofte kaller for «lurv», overgror og kveler tareskogen.

Norge er dessverre ikke unikt. Globalt har 40–60 % av tareskogene hatt en tilbakegang de siste tiårene. De andre blå skogtypene har opplevd lignende globale trender. 29 % av sjøgressenger har forsvunnet siden 1800-tallet. Nå er nedgangen oppe i 7 % per år. I tillegg har 25-50 % av arealet med tidevannseng og tidevannssump blitt redusert det siste århundre, mens mer enn 25 % av mangroveskog har gått tapt siden 1980.

For å ta vare på de blå skogene må de forvaltes helhetlig. Det vil si å ta alle aktiviteter med negativ påvirkning på disse økosystemene i betraktning, og sette inn tiltak for å redusere den samlede belastningen. Dette krever bred innsats fra både myndigheter og næringer.

Mulige løsninger omfatter god forvaltning av menneskelig aktivitet som påvirker kystsonen, marint vern og restaurering. Flere lovende restaureringsteknikker er i ferd med å bli testet ut. I hvilken grad disse viser seg å være effektive avhenger av om de lokale miljøforholdene er gunstige for langsiktig overlevelse. Det hjelper for eksempel ikke å restaurere blå skog hvis de like etter blir kvalt av trådalger.  

Blå skog må prioriteres

Mens stadig flere anerkjenner hvor viktig blå skog er, får disse naturtypene ofte mindre oppmerksomhet enn skog på land og korallrev. Det til tross for at blå skog er blant de mest produktive og dynamiske økosystemene i verden. De er også blant de mest effektive produsenter av oksygen, og langtidslagrere av karbon.

I Norge har vi cirka 10 000 kvadratkilometer med blå skog, tilsvarende hele Rogaland fylke. Om lag to tredeler består av stortare og sukkertare. Nesten halvparten av alt karbon som er langtidslagret fra blå skog i Norden, stammer fra norsk tare. 

Dersom vi skal ha sunne hav med et rikt naturmangfold, må vi sørge for at den blå skogen beskyttes og restaureres. For å lykkes med det, må både politikere, forvaltere, næringslivet og befolkningen for øvrig være med på laget.

Så neste gang du forestiller deg løsninger for vår klima- og miljøkrise, tenk også blå skog. Og når du tenker på blå skog, se for deg hvor mangfoldige og frodige disse habitatene er – fylt av liv og muligheter.

For deg som drømmer om en Syden-ferie i sommer, hva med å heller snorkle i den blå skogen her hjemme?