Tema: Stortare

Laminaria hyperborea - stortare 07-2015.jpg

Ca 10.000 kvadratkilometer av norskekysten er bevokst med tang og tare, som gjør den til Europas største.

Fotograf: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet

Stortare (Laminaria hyperborea) er vår viktigste marine makroalge, og Norge har Europas største bestander av denne arten.

Stortare danner tareskogene langs norskekysten. Tareskogene skaper et tredimensjonalt miljø som er tilholdssted for en rekke organismer og viktige oppvekst- og næringsområder for mange fiskearter. Bortfall av tarevegetasjon kan derfor ha store økologiske og økonomiske ringvirkninger. Langs deler av kysten i Nord-Norge er tarevegetasjonen nedbeitet av kråkeboller. Stortare høstes gjennom tråling på kyststrekningen Rogaland–Nord-Trøndelag.

Overvåking

Havforskningsinstituttet overvåker tilstanden i taresamfunnene og effekter av tarehøsting på faste stasjoner på kyststrekningen Rogaland–Nord-Trøndelag. Overvåkingen er stikkprøvebasert og inkluderer stasjoner i høstefelt og referanseområder som er stengt for tarehøsting. Ved hjelp av undervannskamera registreres tarevegetasjonens dekning, tetthet og størrelse, samt forekomster av kråkeboller.

De seneste årene har det også vært gjennomført undersøkelser i forbindelse med prøvehøsting av stortare i Nord-Trøndelag, som i 2015 ble åpnet for kommersiell tarehøsting, og Nordland. I disse prosjektene gjennomføres blant annet studier av tarevegetasjonens alderssammensetning og epifytter (påvekstorganismer), samt tarehøstingens effekter på fisk og skalldyr.

Resultatene fra disse undersøkelsene publiseres i egne rapporter

Resultater

Resultater fra overvåkingen tyder på at tilstanden i taresamfunnene er god i de fleste områder. Langs enkelte kystavsnitt i Sør- Trøndelag er det i flere år observert tette bestander av rød kråkebolle (Echinus esculentus) og redusert tarevegetasjonen. Tarehøstingen bør derfor begrenses i slike områder. Reetablering av tare etter de senere års prøvehøstinger i Nordland har til nå vært god, og utviklingen synes i liten grad å være hemmet av kråkebollebeiting.

Status, råd og fiskeri

Tarehøsting reguleres gjennom fylkesvise forskrifter der kystområdene deles inn i felt som er åpne for tråling hvert femte år (hvert fjerde år i Rogaland), uten at det foreligger kvotebegrensninger på uttaket i de enkelte feltene. På bakgrunn av resultatene fra Havforskningsinstituttets overvåking av stortarevegetasjonens tilstand og kråkebolleforekomstene gjøres vurderinger av feltenes egnethet for tarehøsting i utvalgte fylker.

Kråkebollebeiting og taretråling er to viktige årsaker til tap av tareskog. Kråkebollene kan beite ned all tare over store flater, og står for det største biomassetapet av tareskog langs norskekysten. Kunnskapen rundt årsakene til ‟oppblomstringen” av kråkeboller, og den massive nedbeitingen av tareskogene langs kysten av Nord-Norge er mangelfull.

Taretråling reguleres gjennom fylkesvise forskrifter der kystområdene deles inn i felt som er åpne for tråling hvert femte år (hvert fjerde år i Rogaland), uten at det foreligger kvotebegrensninger på uttaket i de enkelte feltene.

Taretråling går mest ut over de store tareplantene, mens småplantene som overlever vokser raskere pga. bedre lysforhold, og vil med tiden reetablere tareskogen. På grunn av kuperte bunnforhold, som er lite tilgjengelig for taretrålen, er det vanligvis store partier med uberørt tareskog i områdene der det høstes stortare. Selv om tarehøstingen er et avgrenset inngrep, vil likevel tareskogens økologiske funksjon reduseres i en viss periode avhengig av uttaksgraden og tarevegetasjonens reetableringsevne.

Resultater

Overvåkingen i 2016 ble gjennomført på kyststrekningen Møre og Romsdal–Nord-Trøndelag, mens kyststrekningen Rogaland–Sogn og Fjordane planlegges undersøkt i 2017. Observasjonene i 2016 tyder på at tilstanden i taresamfunnene er god i de fleste områder. Langs enkelte kystavsnitt i Sør-Trøndelag er det i flere år observert tette bestander av rød kråkebolle (Echinus esculentus) og redusert tarevegetasjon. Dette gjelder blant annet høstefelt øst av Frøya og i Ørland og Bjugn kommuner sør på Fosen, der tarehøsting er frarådet. Reetablering av tare etter de senere års prøvehøstinger i Nordland har til nå vært god, og utviklingen synes ikke å være hemmet av kråkebollebeiting.  

Nøkkeltall:

ÅRLIG FANGST: Ca. 150 000 tonn, dvs. mindre enn én % av den stående biomassen langs norskekysten som er beregnet til ca. 50–60 millioner tonn.
EKSPORTVERDI FOR STORTARE OG GRISETANG: Ca. 1–1,5 milliarder kroner per år.