Gå til hovedinnhold

Selfangst i Vesterisen: De fleste dyr dør momentant

Photo KA Ryeng 2

Grønlandssel på isen. Foto: Kathrine A. Ryeng/HI

For første gang har forskerne undersøkt hvor lang tid det tar før selen dør under den norske selfangsten. – Viktig kunnskap for å sikre en god dyrevelferd, sier HI-forsker. 

Under enhver jakt eller fangst er hovedmålet at dyrene dør momentant eller så fort som mulig for å unngå lidelse.

Tid til død, TTD, og «instantaneous death rate», IDR, som er andelen dyr som dør momentant, er derfor viktige indikatorer for å måle dyrevelferden i en jakt- eller fangstsituasjon. 

Disse indikatorene har lenge vært brukt i studier for å måle dyrevelferden i den norske hvalfangsten, men har aldri tidligere vært vitenskapelig undersøkt i selfangsten, verken i Norge eller internasjonalt. 

– Dette har lenge vært etterspurt både av EUs matsikkerhetsmyndighet, EFSA, Den nord-atlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO) og norske myndigheter, sier HI-forsker og veterinær Kathrine A. Ryeng. 

Hun står bak den første studien der nettopp disse indikatorene er undersøkt. 

De fleste dør fort 

Studien ble gjennomført på ett fartøy, under den ordinære selfangsten i Vesterisen.

Her har Norge en lang tradisjon for å drive fangst på grønlandssel. Studien omfattet ungefangsten, hvor rifle i dag er det vanligste våpenet. 

Resultatene viste at 84 prosent av selene døde momentant. For de resterende 16 prosentene var gjennomsnittlig TTD på 54 eller 73 sekunder, fordelt på to ulike typer kuler. 

– Dette viser at avlivingen i selfangsten er effektiv. Skytterne på selfangstskutene er, og bør være, svært profesjonelle, sier Ryeng. 

Sammenlignet ulike kuletyper 

Hovedformålet med studien var å undersøke hvilken type ekspanderende kule som avliver selen mest effektivt. 

– Vi testet to typer lovlige, ekspanderende kuler. En som ekspanderer til en sopplignende form uten å gå i stykker, Bonded. Det er en typisk jakt-kule for hjortevilt. Så testet vi en annen type, som ekspanderer eksplosivt ved fragmentering, Varmint. Den blir ofte brukt til å skyte mindre dyr, forteller Ryeng. 

84 prosent døde øyeblikkelig 

Dyrene ble tilfeldig delt inn i to grupper, med 75 stk. i hver gruppe. Den ene gruppen ble skutt med Varmint og den andre med Bonded. Alle selene var unge grønlandssel mellom 2 og 7 uker gamle, av begge kjønn – og skutt under ordinær fangst. 

–  Resultatene viste at 84 prosent av dyrene døde momentant for begge kulene. Vær- og vindforholdene var tilfeldigvis signifikant dårligere da Varmintkula ble brukt enn da Bonded-kula ble brukt. Det betyr at Varmintkula var like dødelig som Bonded-kula, selv under dårligere vær. 

Da forskerne korrigerte for værforholdene, fant de ut at andelen dyr som ble momentant drept, var signifikant høyere med Varmintkula.  

– Dette skyldes trolig at denne kula har et større dødelig areal, og vil kunne drepe selen selv om skuddet ikke treffer helt optimalt. 

I tillegg undersøkte HI-forskeren en rekke andre indikatorer som er viktige for effektiv avliving, som alle viste at Varmintkula var mest effektiv. I tillegg medfører kula mindre grad av gjennomskyting, som er bra for naboselene på isflaket. 

– Vi kan dermed konkludere at Varmintkula sannsynligvis vil kunne gi mer effektiv avliving og med det bedre dyrevelferden under ungefangsten, sier HI-forskeren. 

Forsker for å forbedre avliving 

De norske grunnpilarene for fangst av sjøpattedyr er bærekraftig uttak og forsvarlig dyrevelferd, basert på vitenskapelig dokumentasjon..  

– For meg er ikke poenget bare å få dokumentert IDR og TTD, men også å forske slik at det kan føre til forbedringer i avlivingsmetodene og dyrevelferden under selfangsten, avslutter Ryeng.  

Referanse: 

Ryeng, K. A., and S. E. Larsen. The relative effectiveness of two expanding bullet designs in young harp seals (Pagophilus groenlandicus): A randomised controlled field study in the Norwegian harp seal hunt. Animal Welfare 2021;30(2): 155-67. 
Lenke: https://doi.org/10.7120/09627286.30.2.155