Tema: Grønlandssel

  • HI-017880.jpg

    Grønlandsselen trives først og fremst i områder hvor det finnes drivis.

    Fotograf: Kjell-Arne Fagerheim / Havforskningsinstituttet
  • HI-017881.jpg

    Grønlandsselen kan leve i over 30 år.

    Fotograf: Kjell-Arne Fagerheim / Havforskningsinstituttet
  • HI-018265.jpg

    Den kan bli om lag 1,9 meter og veie 200 kg.

    Fotograf: Kjell Tormod Nilssen / Havforskningsinstituttet
  • HI-017626.jpg

    Føden består av fisk og krepsdyr.

    Fotograf: Tore Haug / Havforskningsinstituttet

Grønlandsselen lever i de arktiske delene av Nord-Atlanteren, først og fremst i områder hvor det finnes drivis. Deler av året kan man også støte på dyrene i åpent farvann.

Grønlandsselene deles inn i tre ulike bestander. Disse har atskilte kaste- og hårfellingsområder (kaste = føde) på drivis ved Newfoundland, Canada (nordvestatlanterbestanden), i Grønlandshavet mellom Jan Mayen og Grønland (vesterisbestanden) og i Kvitsjøen og det sørøstlige Barentshavet (østisbestanden).

Utenom kaste- og hårfellingsperioden i mars–mai gjennomfører grønlandsselene betydelige vandringer etter føde.

Vesterisbestanden bruker områdene rundt Svalbard og de nordlige delene av Barentshavet som beiteområder i juli–desember, ellers holder disse dyrene seg i Grønlandshavet og Danmarkstredet.

Østisbestanden drar normalt på beitevandring om våren og tidlig på sommeren (mai–juni), så om sommeren og høsten forekommer de sammen med vesterisselene både i åpne farvann og langs driviskanten ved Svalbard og i resten av det nordlige Barentshavet. I november trekker østisselene sørover igjen, og fra desember til mai finner man dem som regel i de sørøstlige delene av utbredelsesområdet.

Grønlandsselene blir vanligvis kjønnsmodne i 4- til 8-årsalderen, men det er observert variasjoner som antakelig kan knyttes til endringer i bestandsstørrelsen og økosystemets bæreevne. Dyrene blir gjerne tidligere kjønnsmodne når næringstilgangen er god – blir det mindre mat, øker alder ved kjønnsmodning. Hunnenes formeringsevne varierer på samme måte: i år med god næringstilgang kan 90–100 % av de kjønnsmodne hunnene produsere unger – er næringstilgangen dårlig, kan denne andelen komme helt ned i 40 %.

Status, råd og fangst

Russiske flybaserte tellinger gjennomført i perioden 1998–2013 indikerer at totalbestanden av grønlandssel i Østisen nå teller rundt 1,6 millioner dyr. I Vesterisen viser norske undersøkelser at totalbestanden ligger på ca. 430 000 dyr.

Basert på tellinger foretatt i 1998–2003 ble det beregnet at østisbestanden av grønlandssel hadde en årlig produksjon av unger på rundt 360 000 dyr. Dette innebærer en totalbestand på rundt 2,2 millioner dyr. Tellinger foretatt i perioden 2004–2013 kan imidlertid tyde på en betydelig reduksjon i ungeproduksjonen. 2013-tellingene ga en estimert ungeproduksjon på rundt 129 000. Dette indikerer at totalbestanden nå ikke teller mer enn knapt 1,4 millioner dyr.

I Vesterisen kan det se ut til at grønlandsselbestanden økte fra 1970-tallet fram til tidlig på 2000-tallet hvoretter den synes å ha stabilisert seg eller avtatt svakt. Ungetellinger gjennomført i 2018 ga et estimat på rundt 54 000 unger, en nedgang på nærmere 40% fra tilsvarende tellinger i 2012. Totalbestanden teller nå rundt  430 000 dyr.

Så langt finnes det ingen fullgod forklaring på den observerte nedgangen i grønlandsselenes ungeproduksjon, men vi kan ikke utelukke at både vanskelige isforhold og redusert fertilitet hos voksne hunner kan ha bidratt. Muligens kan deler av bestanden ha trukket til nye og så langt ukjente kasteplasser. Dette må utredes de nærmeste år.

ICES’ forvaltningsråd på grønlandssel innebærer vanligvis en årlig fangst som med stor sannsynlighet vil stabilisere bestanden over en femtenårsperiode. På bakgrunn av usikkerhet knyttet til nedgang i ungeproduksjon har ICES anbefalt at fangstnivået baseres på mest mulig konservativ beregningsmåte i både Øst- og Vesterisen. Konklusjonen fra Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon for sesongen 2020 følger rådene fra ICES. I Vesterisen ligger anbefalt fangstuttak på 11 548 dyr. I Østisen ligger anbefalt fangstnivå på 21 172 dyr.

I 2000 sa Russland fra seg sine mangeårige kvoter i Vesterisen. Fra og med 2001 har disse kvotene derfor i sin helhet vært forbeholdt norske selfangere. For fangsten i Østisen ble det i 2019 oppnådd enighet i Fiskerikommisjonen om at Norge kan ta ut 7 000 voksne grønlandssel av den totale kvoten for 2020.

Fangst

Den kommersielle fangsten av grønlandssel drives i Vesterisen (Grønlandshavet ved Jan Mayen) og i Østisen (den sørøstlige delen av Barentshavet/Kvitsjøen). I nyere tid er det kun norske og russiske selfangere som har drevet fangst på disse feltene. Kvotefastsettelsen for fangsten i 2019 fulgte rådgivningen fra ICES for grønlandssel i Vesterisen. I 2019 var det to norske båter som drev fangst i Vesterisen og én båt i Østisen.

Fangstuttaket for grønlandssel i Øst- og Vesterisen for årene 1946–2019 er gitt i figurer som også viser modellert bestandsutvikling:


Beregnet bestandsstørrelse (totalbestand–grønn og årlig ungeproduksjon–gul, usikkerheten er vist ved skraveringer rundt kurvene) og fangstnivå for grønlandssel i Vesterisen 1946–2019. Ungeproduksjonsestimater oppnådd ved merke–gjenfangstforsøk og flytellinger er vist ved punkter og søyler som indikerer usikkerheten.  

Beregnet bestandsstørrelse (totalbestand–grønn og årlig ungeproduksjon–gul, usikkerheten er vist ved skraveringer rundt kurvene) og fangstnivå for grønlandssel i Østisen 1946–2019. Ungeproduksjonsestimater oppnådd ved flytellinger er vist ved punkter og søyler som indikerer usikkerheten.