Tema: Grønlandssel

  • HI-017880.jpg

    Grønlandsselen trives først og fremst i områder hvor det finnes drivis.

    Fotograf: Kjell-Arne Fagerheim / Havforskningsinstituttet
  • HI-017881.jpg

    Grønlandsselen kan leve i over 30 år.

    Fotograf: Kjell-Arne Fagerheim / Havforskningsinstituttet
  • HI-018265.jpg

    Den kan bli om lag 1,9 meter og veie 200 kg.

    Fotograf: Kjell Tormod Nilssen / Havforskningsinstituttet
  • HI-017626.jpg

    Føden består av fisk og krepsdyr.

    Fotograf: Tore Haug / Havforskningsinstituttet

Grønlandsselen lever i de arktiske delene av Nord-Atlanteren, først og fremst i områder hvor det finnes drivis. Deler av året kan man også støte på dyrene i åpent farvann.

Grønlandsselene deles inn i tre ulike bestander. Disse har atskilte kaste- og hårfellingsområder (kaste = føde) på drivis ved Newfoundland, Canada (nordvestatlanterbestanden), i Grønlandshavet mellom Jan Mayen og Grønland (vesterisbestanden) og i Kvitsjøen og det sørøstlige Barentshavet (østisbestanden).

Utenom kaste- og hårfellingsperioden i mars–mai gjennomfører grønlandsselene betydelige vandringer etter føde.

Vesterisbestanden bruker områdene rundt Svalbard og de nordlige delene av Barentshavet som beiteområder i juli–desember, ellers holder disse dyrene seg i Grønlandshavet og Danmarkstredet.

Østisbestanden drar normalt på beitevandring om våren og tidlig på sommeren (mai–juni), så om sommeren og høsten forekommer de sammen med vesterisselene både i åpne farvann og langs driviskanten ved Svalbard og i resten av det nordlige Barentshavet. I november trekker østisselene sørover igjen, og fra desember til mai finner man dem som regel i de sørøstlige delene av utbredelsesområdet.

Grønlandsselene blir vanligvis kjønnsmodne i 4- til 8-årsalderen, men det er observert variasjoner som antakelig kan knyttes til endringer i bestandsstørrelsen og økosystemets bæreevne. For bestanden i Østisen er det påvist en tydelig økning i alder ved kjønnsmodning fra 5,4 år i 1962–1972 til 8,2 år i perioden 1988–1993. Disse endringene skjedde parallelt med en antatt økt bestandsstørrelse etter strenge reguleringstiltak fra 1965. I tillegg er det rimelig å anta at til dels store endringer i økosystemet i Barentshavet, med markant reduksjon i tilgjengelighet av byttedyr, kan ha bidratt til endringene. Tilsvarende undersøkelser i Vestisen indikerer ingen tilsvarende endringer. Der har alder ved kjønnsmodning vært 5,6 år i hele perioden.

Status, råd og fangst

Russiske flybaserte tellinger gjennomført i perioden 1998–2013 indikerer at totalbestanden av grønlandssel i Østisen nå ikke teller mer enn ca. 1,4 millioner dyr. I Vesterisen viser norske undersøkelser at totalbestanden ligger på ca. 650 000 dyr.

Basert på tellinger foretatt i 1998–2003 ble det beregnet at østisbestanden av grønlandssel hadde en årlig produksjon av unger på rundt 360 000 dyr. Dette innebærer en totalbestand på rundt 2,2 millioner dyr. Tellinger foretatt i perioden 2004–2013 kan imidlertid tyde på en betydelig reduksjon i ungeproduksjonen. 2013-tellingene ga en estimert ungeproduksjon på rundt 129 000. Dette indikerer at totalbestanden nå ikke teller mer enn knapt 1,4 millioner dyr. Så langt finnes det ingen fullgod forklaring på denne mulige bestandsnedgangen, men vi kan ikke utelukke at både vanskelige isforhold i Kvitsjøen etter 2003 og redusert fertilitet hos voksne hunner kan ha bidratt. Muligens kan deler av bestanden ha trukket til nye og så langt ukjente kasteplasser utenfor Kvitsjøen. Dette må utredes de nærmeste år.

I Vesterisen ligger grønlandsselens årlige ungeproduksjon på ca. 106 000 individer, som tilsvarer en totalbestand på 650 000 dyr.

ICES’ forvaltningsråd på grønlandssel innebærer vanligvis en årlig fangst som med stor sannsynlighet vil stabilisere bestanden over en femtenårsperiode. Nåværende bestandsestimat for grønlandssel i Vesterisen er det største som er observert. ICES har derfor åpnet for en tidsavgrenset beskatning over likevektsnivå for å redusere bestanden. Konklusjonen fra Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon for sesongen 2019 følger rådene fra ICES. I Vesterisen ligger likevektsuttaket på 21 500 ett år gamle og eldre dyr, eller et ekvivalent antall unger, der to unger balanserer én eldre sel. Dersom målsetningen er bestandsreduksjon kan uttaket økes til 26 000 over en tiårsperiode. I Østisen ligger anbefalt fangstnivå på 10 090 ett år gamle og eldre dyr og også her balanserer to unger én eldre sel.

I 2000 sa Russland fra seg sine mangeårige kvoter i Vesterisen. Fra og med 2001 har disse kvotene derfor i sin helhet vært forbeholdt norske selfangere. For fangsten i Østisen ble det i 2018 oppnådd enighet i Fiskerikommisjonen om at Norge kan ta ut 7 000 voksne grønlandssel av den totale kvoten for 2019.

Fangst

Den kommersielle fangsten av grønlandssel drives i Vesterisen (Grønlandshavet ved Jan Mayen) og i Østisen (den sørøstlige delen av Barentshavet/Kvitsjøen). I nyere tid er det kun norske og russiske selfangere som har drevet fangst på disse feltene. Kvotefastsettelsen for fangsten i 2018 fulgte rådgivningen fra ICES for grønlandssel i Vesterisen. I 2018 var det én norsk båt drev fangst i Vesterisen og én båt i Østisen.

Nøkkeltall:

KVOTE 2019: 21 500 (eller 26 000 hvis kontrollert bestandsreduksjon er ønsket) 1+ dyr i Vesterisen, 10 090 1+ i Østisen (eller et tilsvarende antall unger, der to unger tilsvarer en 1+ sel)
NORSKE KVOTER 2019: Hele kvoten i Vesterisen, 7000 1+ dyr i Østisen
FANGST 2018: 2703 dyr (hvorav 1218 unger) i Vesterisen; 2241 dyr (hvorav 21 unger) i Østisen.
FANGSTVERDI: Fangsten er for tiden ulønnsom. Fangstverdien har utgjort 20–30 % av førstehånds inntektsgrunnlag, resten har vært finansiert ved statlige tilskudd frem til 2014-sesongen. I 2018 ble det kun gitt begrenset tilskudd til fangsten.