Gå til hovedinnhold

Slik ser en ekte folkeforsker ut

Nærbilde av smilende gutt på fem år, med blondt år og ifølrt gul t-skjorte.

Sverre Fjeldstad vil bli forsker når han blir stor. Foto: Privat

Sverre Fjeldstad (5) er en av vårens folkeforskere som bidrar med interessante funn. Og det viste seg at hypotesen hans ikke var langt fra fasiten.  

Siden lanseringen av Dugnad for havet, har vi fått inn mange interessante funn fra folkeforskere over hele landet. Målet er å få inn funn som bidrar til å kaste lys over forskningen som allerede foregår i regi av Havforskningsinstituttet. Sverre (5) meldte i mai inn funn av et blekksprutskall, og ble med lanseringen av sin egen hypotese, vinneren av vår uoffisielle konkurranse for mai måned. 

Nærbilde av blekksprutskjell
Blekksprutskjell med mystiske hakk. Foto: Privat 

Sverre fant et blekksprutskjell på tur i fjæra med Nordlandia Svanevågen gårds- og friluftsbarnehage, og oppdaget små merker i skallet. Han viste det frem til alle på avdelingen, og Sverre fremsatte en hypotese i god forskerånd: Kunne det være en hai som hadde lagd det? Han hadde nemlig sett på TV at haier liker blekksprut. 

Barnehagepedagog med barn på fanget som holder blekksprutskall, andre barn sitter med ryggen til på bakken og ser på.
Barnehagepedagog Renate Hellesund med Sverre på fanget, som forteller om oppdagelsen. Foto: Privat 

Da ingen kunne gi ham et fullgodt svar på det, ba Sverre pappa Mons om å kontakte noen ekte forskere. Dermed ble funnet registrert i Dugnad for havet, og havnet i innboksen til forsker Gro van der Meeren: 

Mons Fjelstad: "Min sønn på 5 år fant dette i fjæren, og såvidt jeg forstår er dette rester av en blekksprut. Han lurte på om de trekantformede bitemerkene her kan stamme fra en hai? Jeg sa til han at jeg ikke trodde det, men han insisterte på at jeg spurte noen forskere."

Forsker Gro van der Meeren: "Hei, begge to. Dette er ganske riktig skjellet som har vært i kappeveggen til en sepiablekksprut. Hullene var jo litt dramatiske. Det kunne ha vært hai. Hai er veldig glad i blekksprut. Men hai har smale tenner og lager ikke slike trekanthull. Nå kan jeg ikke si det sikkert, men ganske sikkert, at dette er merker etter fuglenebb. Disse skjellene er kalkrike og nå skal fuglene legge egg. De trenger kalk. Det er nok en fugl av et eller annet slag som har fått viktige mineraler i seg etter å ha hakket i skjellet. Det er faktisk handel av slike skjell til dyrebutikker, der de selges som tilleggskost til både fugler og gnagere." 

Dermed kunne Sverre dra tilbake til barnehagen, og fortelle om oppdagelsen.

Nærbilde av blond gutt på fem år med stort smil og blekksprutskall i hendene
En stolt Sverre med det mystiske skjellet. Foto: Privat 

– I barnehagen har de blant annet et satsningsområde som heter "kunnskap og innovasjon", hvor målet er å skape mer nysgjerrige og utforskende barn, forteller Mons Fjeldstad. Det hele ble en så inspirerende opplevelse at Sverre nå snakker om å bli ekte forsker når han blir stor. 

I mellomtiden kan han, og alle andre, levere gode bidrag i forskningens navn her.