Dugnad for havet

DSC01020.JPG

Havforskningsinstituttets direktør Sissel Rogne holder opp et tareblad med forskningstekniker Lene Christensen. Elev Dina Sannæs

Har du alltid drømt om å bli forsker? Nå kan du bli med på laget av Havforskningsinstituttets folkeforskere.

Hva skulle vi gjort uten havet? Nei, vi skulle ikke «bært båtan», som det heter. Men for at vi skal ta vare på havet, inviterer vi dere som er i fjæra, på sjøen, på svaberg og kort sagt langs hele vår langstrakte kyst til å være med på tidenes Dugnad for havet. 

dugnadforhavet.no kan du nå bli med og registrere det du finner: Kanskje er det en krabbe som er ny her til lands, kanskje er det store forekomster av glassmaneter, eller kanskje brenner du deg på en svianemone

Glassmaneten i sitt rette element. Foto: Erling Svensen/Havforskningsinstituttet 

Forskerne våre har allerede fått rapporter om spennende og relevante funn. 

– Uten observante og nysgjerrige mennesker langs kysten ville vi ikke hatt muligheter for å kunne få oversikt over nye, rare eller plagsomme arter. Og når de artene vi kjenner begynner å flytte seg til nye steder, da er det disse som forteller oss om det, like gjerne som vi oppdager det selv, sier forsker Gro van der Meeren. 

Forsker Gro van der Meeren inviterer deg med i forskningen! Foto: Christine Fagerbakke/Havforskningsinstituttet 

Rene og rike hav inn i evigheten 

I Havforskningsinstituttet jobber allerede 1079 ansatte daglig med å sørge for at vi tar vare på havet. 

Vi er i Barentshavet og langs kysten av Afrika på tokt, men ved hjelp av gode folkeforskere kan vi dekke hver krik og krok av landet. 

Vi har ikke forskningsstasjon her ved Steine i Lofoten. Men kanskje du finner noe spennende vi burde vite om? Foto: Liv Eva Kirkesæther/Havforskningsinstituttet 

På nettsiden kan du registrere enkeltfunn, opprette lange tidsserier eller hente ut datasett som kan omsettes til regneark. 

Fredag 16.oktober foretok Sissel Rogne den offisielle lanseringen av Dugnad for havet, ved forskningsstasjonen Flødevigen i Arendal. 

Havforskningsinstituttets direktør Sissel Rogne i intervju med NRK etter lanseringen. Foto: Liv Eva Kirkesæther/Havforskningsinstituttet 

Og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn er positiv til initiativ. 

– Nytenking er nødvendig, og jeg synes Dugnad for havet er et veldig godt initiativ. «Hver bukt, sin havforsker» kunne vært parolen. Når folk øker kunnskapen og får eierskap til havforskningen, vil de også bry seg mer om havet, sier Rotevatn. 

Enkeltfunn 

Kort oppsummert er enkeltfunn for deg som finner noe spennende og vil foreta den enkelte registreringen, for eksempel av en fisk du tror kan være en fremmedart, eller en brugde. 

Brugda er vi interessert i! Foto: Nils Øien/Havforskningsinstituttet 

Da blir i alle fall forsker Claudia Junge glad: 

– I brugdeprosjektet skal vi samle informasjon om brugdas utbredelse langs norskekysten, og få bedre oversikt over fordeling og vandringsmønster gjennom årstidene. For å samle inn mest mulig observasjoner, trenger vi hjelp av «folkeforskere», forteller hun. 
 

Forsker Claudia Junge blir glad for funn, særlig av brugde. Foto: Gunnar Sætra/Havforskningsinstituttet 

Tidsserier 

Tidsserier er for de særlig interesserte som vil forplikte seg til å levere en serie observasjoner over tid, fra samme lokalitet. Her vil særlig skoleklasser være aktuelle å samarbeide med, som for eksempel kan kartlegge forekomsten av stillehavsøsters over tid. 

 – På denne måten kan skoleelever bidra som folkeforskere, og samtidig lære om datainnsamling, naturvitenskapelig metode og betydningen av biologisk mangfold, sier, Tina Meland, formidler ved Vitensenteret Sørlandet. 

Skoleelever kan for eksempel kartlegge mengde og typer søppel i de lange tidsseriene. Her fra Raet nasjonalpark. Foto: Espen Bierud/Havforskningsinstituttet 

Administrerende direktør ved vitensenteret Inspiria, Geir Endregard, koordinerer vitensentrenes arbeid med å lage gode undervisningsløsninger for skolene.

– Dette kommer skolene til å like. Vi lager løsning både for aktivt feltarbeid og en digital løsning der elever/skoler som ikke får til å ta en tur til fjæra kan virtuelt dra på en ekskursjon. I første rekke tilpasset VG1 naturfag og naturbruk. Dette er jeg helt sikker på blir verdsatt av både elever og lærere landet rundt.

Enkelte arter særlig interessante 

På nettsiden kan du lese mer om hvilke arter forskerne er særlig interessert i å få registreringer på. 

Siden vil bli oppdatert med små høydepunkter og «ønskefunn» fra forskerne

Kanskje du ikke ser denne så godt, men du kjenner den garantert. Foto: Erling Svensen/Havforskningsinstituttet 

Forsker Tone Falkenhaug ber folk holde øynene oppe for den lille klamremaneten (Gonionemus vertens), blant annet: 

– Arten er observert i økende antall langs vestkysten av Sverige, og vi lurer nå på om denne arten er i ferd med å spre seg til flere områder langs kysten av Norge. 

Tone Falkenhaug kan sine maneter. Og funn fra deg kan bidra til enda mer kunnskap. Foto: Erlend Astad Lorentzen/HAvforskningsinstituttet 

Nå håper direktør Sissel Rogne at folkeforskerne står klar langs hele kysten. Og hun får støtte av fylkesordfører Arne Thomassen i Agder, som var tilstede under åpningen: 

– Folk langs kysten er opptatt av miljøet og utviklingen, om det er snakk om mengder av brennmanet eller manglende juletorsk. Derfor er det svært gledelig at Dugnad for havet inviterer folk med i forskningen. 

Fylkesordfører Arne Thomassen (H) er godt kjent som en haventusiast selv. Nå håper han folk langs hele kysten bidrar med sine funn. Foto: Liv Eva Kirkesæther/Havforskningsinstituttet