Gå til hovedinnhold

Har samlet kunnskap om bruk av merker på oppdrettsfisk

Eksempler på ulike merker

Eksempler på ulike merker. De minste merkene (PIT) sender ut en unik kode når et magnetfelt settes opp, og sikrer gjenkjennelse av individer. De rektangulære merkene registrerer bevegelser hos fisken titalls ganger i sekundet. De sylindriske merkene kan registre trykk, temperatur, hjertefrekvens og annet. T-bar merkene settes utvendig og gir enkeltindivider et nummer eller ulike fargekoder.

Fotograf: Frode Oppedal/Havforskningsinstituttet

En gjennomgang av studier som har merket ulike arter oppdrettsfisk for å undersøke adferd viser økt dødelighet blant merket fisk i merd, mens fisken i kar klarte seg bedre. Det er uklart om det er selve merket, eller andre påvirkninger som har ført til økt dødelighet hos fisken.

I forskning på oppdrettsfisk brukes merker for å lære mer om fiskens velferd; for eksempel hvordan den påvirkes av miljøet den lever i og om fiskens generelle adferd og helse.

– Det er viktig at merkene ikke påvirker normal atferd, fysiologi og overlevelse hos fisken, sier HI-forsker Frode Oppedal.

For å samle kunnskap om bruk av merker i adferds-studier på oppdrettsfisk har forskere nå gått gjennom 49 vitenskapelige artikler fra ulike forskningsmiljø. Forsøkene ble gjort i kar og i åpne merder, der en liten gruppe av fiskepopulasjonen ble merket.

– Blant fiskene som ble merket i merd var dødeligheten på gjennomsnittlig 25 prosent, men det var stor variasjon mellom studiene (0-62 prosent), sier doktorgradsstudent Georgia Macauley fra Universitetet i Melbourne.

– I forsøkene med merket fisk i kar fant vi at dødeligheten var betydelig lavere, og gjennomsnittlig kun 2,5 prosent, sier Oppedal som har vært veileder på doktorgradsprosjektet.

I artiklene forskerne har gått gjennom er studiene gjort på ulike typer oppdrettsfisk, som inkluderer flere andre arter enn laks.

Kan være ulike årsaker til dødeligheten

I de ulike artiklene brukes merker for å undersøke blant annet fiskens aktivitetsnivå, oksygenopplevelse, hvor dypt den svømmer, og hjertefrekvens.

Oppedal og de andre forskerne fant at det manglet informasjon om hvordan merkene kan ha påvirket fisken i flere av artiklene, for eksempel om merkene kan ha ført til dødelighet.

Mange artikler rapporterer heller ikke om det var dødelighet blant umerket fisk i merd. Dermed er det vanskelig å si sikkert om det er selve merket som har ført til økt dødelighet hos den merkede fisken, eller om det kan være andre årsaker.

– Hvis fisken etter merking utsettes for flere utfordrende faktorer på samme tid, som håndtering, ny merdteknologi eller må leve i dårlig vannkvalitet kan dette også føre til dårligere velferd for fisken, forklarer Oppedal.

I forsøk i kar kan forskerne lettere kontrollere forholdene fisken lever i, som for eksempel vannkvaliteten.

– Det kan ha bidratt til at fisken i forsøkene som er gjort i kar har klart seg bedre, sier forskeren.

Gode prosedyrer for minst mulig påkjenning

Påkjenningen for fisken varierer med typen merke som brukes. Med gode håndterings-, bedøvelses- og merkeprosedyrer utsettes fisken for minst mulig stress, og det er viktig for minimal påkjenning.

– Før forsøk må påkjenning av merkene vurderes mot verdien på dataene som innhentes, sier Macauley.

Hvilken type merke som brukes i studier avhenger av hvilken type informasjon man er ute etter. Noen merker blir operert inn i fisken, mens andre festes på egnet sted på utsiden av fiskekroppen.

Merkene gir forskerne kunnskap om fiskens atferd, fysiologi og velferd på ulike måter. Innvendige merker kan måle reaksjoner, som for eksempel hjertefrekvens eller hvor dypt den svømmer. (Les også: Forskere har gitt laks egne «pulsklokker»).

– Et annet eksempel er temperaturmerker, som har gitt oss kunnskap om at laksen normalt velger det varmeste vannet tilgjengelig i merdene, forteller Oppedal.

Røntgen av laks med brikke som er operert inn
Røntgenbilde av en laks med et merke som er satt inn. (Foto: Audun Østby Pedersen / Havforskningsinstituttet)

Må dokumentere fiskens tilstand

Underveis i et forsøk og etter forsøket er ferdig er det viktig å dokumentere tilstanden til både fisken som er merket, og den som ikke er merket.

– Tilstanden dokumenteres med ulike velferdsmål som blant annet vekst, utseende og atferd, sier Oppedal.

Han forklarer at denne dokumentasjonen brukes til å vurdere kvaliteten på dataene som merkene henter inn, fordi det er viktig at fisken ikke påvirkes av selve merket.

– For oppdrettslaks har vi tidligere sett at noen av merkene påvirket oppdriften betydelig, noe vi i seinere forsøk med utfordrende merdteknologi har tatt hensyn til, bemerker forskeren.

Den vitenskapelige artikkelen er publisert i Reviews in Aquaculture. Der kan du lese hele oversikten forskerne har samlet over viktige faktorer for å benytte merket oppdrettsfisk i forsøk og kommersiell skala.

Referanse

Macaulay, G., Warren‐Myers, F., Barrett, L. T., Oppedal, F., Føre, M., & Dempster, T. (2021). "Tag use to monitor fish behaviour in aquaculture: a review of benefits, problems and solutions". Reviews in Aquaculture. Lenke: https://doi.org/10.1111/raq.12534