Øker miljøovervåkningen i kystsonen i Troms

En gang i måneden siden januar har ingeniør Helene Hodal Lødemel og båtfører John Christian Johnsen reist ut til overvåkningsstasjonen i Balsfjord. Når båten legger fra kai i Tromsø går det omtrent en halv time før man ser bøya som viser hvor prøvene skal tas. Akkurat nå er været strålende, men sikten er ikke alltid like god.

– Vi har vært her ute og nesten ikke fått øye på bøya på grunn av bølger og ugunstig vær. Så det er litt bedre forhold i dag, forteller Helene.

Samme prøver hver gang

Vel fremme er det mange prøver som skal tas. En vannhenterkrans med sonde gjøres klar og senkes ned i havet, nesten helt til bunnen.

Når vannhenterkransen er tilbake på dekk, tapper Helene vann over i flere ulike flasker og beholdere, som merkes med ulike dybder og type prøve. Prøvene skal tas jevnlig, slik at man på sikt kan finne ut om miljøet i havet rundt de ulike stasjonene endrer seg over tid.

–Vi tar prøver som måler oksygennivå, havforsuring, næringssalt og algetetthet. Vi tar prøver fra ulike dybder, fra helt nede ved rundt 100 meters dyp til like under havoverflaten, forteller Helene.

Det brukes også planktonhåver med ulik maskevidde ned for å ta prøver av dyre- og planteplankton.

Økende press på kysten

Overvåkningsstasjonen i Balsfjord er en del av prosjektet «Langtidsovervåkning og forskning på kystmiljø og plankton». Målet er å etablere et langsiktig, landsdekkende overvåkingsprogram som gir oss tidsserier med mål på fysikk, kjemi, planteplankton og dyreplankton i kystsonen.

– Kystøkosystemet utsettes i økende grad for press fra menneskelig aktivitet i form av fiske, arealbruk, forurensing, klimaendringer og tilførsel av mye næringsstoffer fra kloakk og jordbruk. I tillegg er det økende interesse for høsting av nye arter langt nede i næringskjeden, som for eksempel krill og hoppekreps. Disse er mat for fisk og sjøfugl, og et fiske på slike arter vil kunne påvirke hele næringsnettet. Denne utviklingen øker behovet for kunnskap, forteller prosjektleder Tone Falkenhaug.

Overvåkningen gjøres i hovedsak i nærheten av våre egne stasjoner ved Flødevigen, Austevoll og Porsanger, og nå også Tromsø. I overvåkningen inngår også datainnsamling fra en rekke stasjoner ved Skagerrakkysten, samt årlige kysttokt som dekker større områder av kysten.

Langt tidsperspektiv

Det kan ta tid før man oppnår målbare resultater av denne type overvåkning, men ifølge Falkenhaug dreier dette seg om robust og enkel metodikk som kan fortsette inn i evigheten.  

– Kystøkosystemet endrer seg mye og er svært variert. Derfor trenger vi systematiske, lange dataserier med god kvalitet. Det er et viktig verktøy for å se hvordan miljøet varierer, og å kunne skille mellom menneskelig påvirkning og naturlig variasjon.

Dataene fra overvåkningen skal dokumentere endringer over tid, bidra til tilstandsvurderinger, og bidra til en bærekraftig utvikling av kysten.