Gå til hovedinnhold

Loddegytetoktet: Lite barentshavslodde, men mest i vest

To fra mannskapet inspiserer trålen på dekk.

Årets tokt ble gjennomført med de to leiefartøyene «Eros» og «Vendla».

Fotograf: Stine Karlson / Havforskningsinstituttet

Årets loddegytetokt mellom Andøya og Varangerhalvøya er fullført.

Fredag 26. februar begynte årets loddegytetokt for det sørlige Barentshavet. I to uker har HI-forskere kartlagt den modne delen av loddebestanden mellom Andøya og Varangerhalvøya.

– Dette er det tredje i rekken av loddegytetokt. Hovedformålet vårt er å evaluere om overvåkning av gyteinnsiget kan forbedre kvoterådgivningen på lodde, sier toktleder Georg Skaret.

Dobbel dekning

Neste år skal det etter planen gjennomføres en metoderevisjon for barentshavslodde i ICES-regi og da skal det vurderes hvor egnet loddegytetoktet er som bakgrunn for kvoterådgivningen på barentshavslodde.

Årets tokt ble gjennomført med de to leiefartøyene «Eros» og «Vendla». Toktet ble lagt opp med dobbel dekning. Det vil si at «Vendla» dekket området fra Andøya til Nordkapp før fartøyet snudde og krysset tilbake, mens «Eros» gjorde det samme mellom Nordkapp og Varangerhalvøya.

– Med dobbel dekning kan vi få en bedre forståelse av tidspunktet for når lodda kommer inn til kysten, sier toktlederen.

Mest lodde ved Sørøya

Forskerne målte relativt små mengder av moden lodde under økosystemtoktet i Barentshavet i fjor høst. Det er denne fisken som nå kommer inn for å gyte, og derfor forventet ikke forskerne et stort innsig.

– Observasjonene stemmer med dette. Vi har registrert lite lodde. Beregningene vil vise om det vi måler er innenfor intervallet vi forventer. Fra andre kilder følger vi også med på om det eventuelt kommer et innsig senere, sier Skaret.

De største konsentrasjonene av lodde ble observert i områdene nord og nord-øst for Sørøya, samt på Nysleppen øst for Nordkapp.

– Lodda i dette området var nær gyting, sier toktlederen.