Gå til hovedinnhold

NOT CACHED

HI på Statsraaden: Sammen for rene og rike hav

Etappen fra Havanna til New York ledes av HI. Bli med på seilasen.

17. desember: Sammen for rene og rike hav

Snart legger vi til kai i New York, og etappene HI har hatt ansvaret for er vel gjennomført.

Hi tok over «roret» på Cuba, og satte seil fra Havanna mot Bahamas og så til Miami. Når vi legger til kai i New York har vi lagt bak oss 21 dager med vind i seilene og med mål om renere og rikere hav.

Om bord på Statsraad Lehmkuhl har vi hatt med oss eksperter, studenter og frivillige fra en rekke nasjoner, organisasjoner og utdanningsinstitusjoner. Felles for alle er ønsket om å ta være på havet, og et sterkt fokus på samarbeid over landegrenser for å oppnå bærekraft.

I videoen over får du møte noen av de som har vært med oss på forskningscruise i Karibien, og høre hvorfor de har vært med på vår etappe av jordomseilingen. Hele intervjuene kan ses i boksen under eller på vår Youtube-kanal.


Havforskningsdirektør Sissel Rogne, Aleksandra Ulriksen fra Kunnskapsdepartementet, Elisabeth Nordgård Gabrielsen fra Nærings- og fiskeridepartementet og Peter Haugan fra HI og Utenriksdepartementet om felles innsats for havforskning og havforvaltning.


Forskningsdirektør Geir Huse, Anne Schad Bergsaker fra Universitetet i Oslo, Ketil Eiane fra Nord Universitet og Nils Olav Handegard fra HI og ICES forteller om det nye prosjektet Fairod - Fair Ocean Data in the Ocean Decade.


Casuarina McKinney-Lambert fra Bahamas Reef Environmental Education Foundation (BREEF), Charlotte Dunne fra Bahamas Marine Mammal Research Organization og Lindy Clyde Knowles fra Bahamas National Trust forteller om havforskning og samarbeid mellom Norge og Karibia.


Mari Vold Bjordal, havbruksrådgiver i Bellona om miljøproblemer og -løsninger i havet.

15. desember: Oseanografi-time fra Golfstrømmen

Den femte temadagen om bord handlet om fysisk oseanografi.

– Golfstrømmen her vi befinner oss er varm og salt, men relativt næringsfattig. På veien nordover blandes den med kaldere vann nordfra som gjør at vannet blir betydelig kaldere, men også mer næringsrikt når det strømmer inn våre havområder, hovedsakelig gjennom Færøy-Shetlandskanalen, sier forskningsdirektør Geir Huse.

Tre menn med plakat på dekk holder foredrag for de andre medseilerne.
Statsraaden er på vei inn i kaldere farvann. Da trenger man mer klær under de daglige foredragene.

I løpet av dagen passerte «Statsraad Lehmkuhl» fronten på nordsiden av Golfstrømmen og inn i det kalde vannet nordfra.

– Strømhastigheten her sentralt i Golfstrømmen er på cirka 2,5 knop og vannet har en temperatur på rundt 25 grader. I løpet av ettermiddagen passerte vi fronten på vei nordover og da falt temperaturen til 16 grader, sier Huse.

På ekspedisjonen samler Statsraaden inn data om temperatur og saltholdighet hvert minutt med den såkalte Ferryboxen. Den samler også inn data om klorofyll og oksygen. I tillegg har skipet et eget apparat som måler CO2 i vannmassene.

14. desember: Hvaler og lyd i havet

På den fjerde temadagen fokuserte forskerne på hvaltelling og lydopptak med den nylig installerte hydrofonen på «Statsraad Lehmkuhl». Forskerne Martin Biuw og Geir Pedersen presenterte glimt fra forskningen på sjøpattedyr og noen foreløpige resultater fra hydrofonen på seilskuten.

Mann står ved siden av en plakat på dekk og snakker til et publikum
Martin Biuw forteller om sjøpattedyr og lyd.

Seilerne på Statsraaden har observert få hvaler på ekspedisjonen så langt, med unntak av delfiner som har ridd på baugbølgen. Dette er nok mest et resultat av at ruten har gått i områder med lite hval.

– Men det er også preget av at det ikke har vært satt inn så stor innsats på hvaltellingen så langt. Det blir gjort noen mindre endringer i programmet for å øke innsatsen noe og gjøre registreringen enklere, forteller forskningssjef Geir Huse.

Den nye hydrofonen brukes til å overvåke alt av lyd, både menneskeskapt støy og ikke minst hval.

– Allerede den første dagen i bruk fikk vi opptak av delfiner som kommuniserte seg imellom og tilsynelatende lette etter mat, sier Huse.

14. desember: En hydrofon på et seilskip - hvorfor det?

Seilskip, men for anledningen også forskningsfartøy. Ganske uvanlig, men med en klar fordel: Skipet er nemlig stille. 

Det passer bra, når man skal lytte etter lyder i dypet. 

Reportasje: Isak Okkenhaug / Ole-Morten Algerøy
Rettigheter: Seilskipet Statsraad Lehmkuhl  

12. desember: Plast-data fra seilasen vil gi forskerne ny kunnskap 

Et viktig tema på seilasen er plast i havet – spesielt utfordringene knyttet til mikroplast. Under hele ekspedisjonen skal studentene samle inn prøver. 

– På Statsraad Lehmkuhl samler vi inn både informasjon om plast som flyter på overflaten og ved filtrering av vannprøver. Områdene vi har seilt gjennom har hatt relativt lite synlig plast. Mikroplastprøvene er enda ikke analysert så vi vet ikke noe om hvordan mye mikroplast det er og hvordan forekomsten varierer mellom områder. Det tas prøver for mikroplast ca. hver tredje dag, rapporterer forskningsdirektør Geir Huse fra seilskipet. 

I dag er det mye vi ikke vet om hvilken effekt all plastsøppelet har på livet i havet. Noe er åpenbart og synlig; som at fisk, sjøfugl og sjøpattedyr setter seg fast i tau eller garn. Effekten av mikroplasten kan derimot ikke sees med det blotte øye, men skadevirkningene er potensielt mye større. 

 – Det er mye som er uvisst innen dette temaet. Det er derfor viktig å få gode mål på konsentrasjon og størrelsesfordeling av mikroplast, forklarer Huse.  

Datasettene om plast fra ekspedisjonen vil bli publisert etter hvert som de blir ferdig analysert. Det blir viktig både å beskrive forekomsten av plast og å prøve å forstå hvor den kommer fra. 

– Vi vil passere gjennom en av de store søppelflekkene i Stillehavet og det blir interessant å se hvordan den høye forekomsten av flytende plast gjenspeiler seg i mikroplastdataene, sier en spent Huse.

11. desember: På vei til New York

«Statsraad Lehmkuhl» har seilt fra Miami med kurs for New York. Etappen nordover mot den amerikanske storbyen falles for «Science and Sailing». Målet med etappen er å analysere dataene samlet inn så langt på ekspedisjonen med tanke på å utvikle vitenskapelige artikler.

I løpet av etappen har hver dag ulike temaer. Temaet den første dagens til havs var ekkolodd. Forskerne Geir Pedersen og Nils Olav Handegard fortalte medseilerne sine litt om ekkoloddets historie, hvordan ekkolodd kan brukes til mengdemåling av fisk og mye, mye mer.

Medseilerne denne gangen er en blanding eksperter på de forskjellige fagfeltene som inngår i datainnsamlingen, studenter og andre som i hovedsak er med for seilingens del.

Mann står på dekk ved siden av en plakat med informasjon om akustikk og snakker til et lite publikum

10. desember: Talk show fra Akvariet - med statusrapport fra Miami 

Kva får du om du utrustar ei vakker, gamal seglskute med tipp topp moderne forskingsutstyr, fyller den opp med studentar og vitskapsfolk – og legg ut på ei skikkeleg jordomsegling?

Skavlan har kasta korta, så bruk litt av helga på å bli med havforskarane og Staatsraad Lehmkuhl ut i verda, med vårt vesle talk show frå Akvariet i Bergen. 
 

7. desember: Skuta seiler inn til Miami

Den palmekledde storbyen på sørspissen av Florida-halvøya er første stopp i USA under One Ocean-ekspedisjonen. Her skal skipet ligge et par dager før det seiler videre nordover til New York, der det blir liggende til over nyttår. I Miami blir det både faglig seminar og mottakelse om bord på skuta.

7. desember: Proffene forklarer forskingsutstyret

Seilskuten «Statsraad Lehmkuhl» er gjort om til et forskningsfartøy. Geir Huse og Lars-Johan Naustvoll fra HI og Arne Hestnes fra Kongsberg Maritime forklarer hvilket utstyr som er med på jordomseilingen.

6. desember: Studentene tar viktige prøver

Nå har «Statsraad Lehmkuhl» reist fra Bahamas. Neste stopp er Miami, Florida.

Skipet har flere studenter med på seilasen, og de er godt i gang med det vitenskapelige arbeidet. Det er alt fra å ta planktonprøver til å speide etter sjøpattedyr som delfiner og hvaler.

Men studentene om bord er ikke nybegynnere. I sommer ble alle studentene invitert med på prøvetokt utenfor Bergen. Her fikk de en innføring i stangfiske, mikroplast, miljø-DNA og mye, mye mer. Denne kunnskapen får de nå bruk for under jordomseilingen.

Her forklarer planktonforsker Lars-Johan Naustvoll hvordan de tar prøver av dyreplankton:

3. og 4. desember: Sjømatseminar, skolebesøk og snorkletur

Selv om skipet har ligget til kai, har det vært mye aktivitet på Statsraaden. Fredag 3. desember arrangerte vi seminaret «Ocean Health and Seafood» sammen med Bahamas Reef Environment Educational Foundation (BREEF) og The Perry Institute for Marine Science.

Lørdag 4. desember var skipet åpent for skoleklasser i Nassau. Elevene fikk blant annet høre om Havforskningsinstituttet, One Ocean-ekspedisjonen og havforskning på Bahamas.

Senere på dagen dro toktdeltakerne på ekskursjon til BREEF Coral Reef Sculpture & Coral Nursery. Korallhagen, som stedet også kalles, er et sted hvor de bygger kunstige rev og tar folk med seg på snorkle-omvisning. Stedet brukes til opplæring og undervisning for å vise folk hvordan klimaet påvirker korallrevene på Bahamas.

Hvitt metallstativ under vann med små koraller hengende på seg.
Et av «trærne» som BREEF gror koraller på. (Foto: Arnbjørn Aagesen / Havforskningsinstituttet)

2. desember: Statsraaden ankom Bahamas

«Statsraad Lehmkuhl» kommer til Nassau, hovedstaden på Bahamas. Byen ligger på øya New Providence og er kjent for å ha en god havn.

Mann i hvit t-skjorte og solbriller smiler mens han står på dekk med turkist hav og palmer i bakgrunnen.
Forskningsdirektør Geir Lasse Taranger følger med på innselingen til Nassau. (Foto: Arnbjørg Aagesen / Havforskningsinstituttet)

1. desember: Med Golfstrømmen til Bahamas

På sin ferd fra Cuba til Bahamas har «Statsraad Lemkuhl» seilt gjennom vann som holder 33 grader. Om noen måneder vil det samme vannet varme opp Norskekysten.

Fem studenter ligger på dekk og slapper av med bøker og notatbøker
Innimellom seilingen og vaktpostene blir det også litt tid til avslapping. Her tar en gruppe studenter seg en liten pause. (Foto: Arnbjørg Aagesen / Havforskningsinstituttet)

29. og 30. november: Livet til havs

Livet om bord handler om å heise seil, klatre i riggen, prøve ut baugspydet og mye mye mer. Sjekk ut noen smakebiter i bildekarusellen nedenfor.

29. november: Lette etter mahi mahiens ørestein

Den første dagen ute på havet fikk mannskapet en mahi mahi på kroken. Forsker Terje van der Meeren satte i gang en grundig undersøkelse: Kunne han finne den viktige øresteinen? Se hvordan det gikk i videoen nedenfor.

28. november: Avreise fra Cuba 

Søndag reiste «Statsraad Lehmkuhl» fra Havanna. Neste stopp: Bahamas. Skipet er proppfullt av forskningsutstyr som skal gjøre vitenskapelige målinger ute på de syv hav.

27. november: Holdt mottakelse på skipet

Kvelden før avreise var det mottakelse om bord på skipet. Mannskapet fikk celebert besøk av Beate Stirø, den norske ambassadøren på Cuba.

Sissel Rogne og Beate Stirø på dekk
Havforskningsdirektør Sissel Rogne og ambassadør Beate Stirø på dekk under mottakelsen kvelden før avreise. (Foto: Arnbjørg Aagesen / Havforskningsinstituttet)

27. november: Besøkte klekkeri og signerte samarbeidsavtale

HI-forskerne besøkte klekkeriet på Mariel på Cuba. Klekkeriet som drives av av det cubanske havforskningsinstituttet, kan brukes på alle typer fisk. Under besøket hadde de tilapia, men de har også hatt drevet med cobia. Nå er målet å få klekkeriet i full drift, sånn at det kan produsere yngel. Under besøket ble det signert en samarbeidsavtale mellom det norske havforskningsinstituttet og det cubanske havforskningsinstituttet.

Kvinne og mann tar hverandre i hendene med signert avtale liggende på bordet
HI med Ann Lisbeth Agnalt signerte en samarbeidsavtale med det cubanske havforskningsinstuttet CIP (Centro Investigaciones Pesqueras) før «Statsraad Lehmkuhl» seilte fra Havanna. (Foto: Arnbjørn Aagesen / Havforskningsinstituttet)

26. november: Arrangerte seminar om akvakultur i Norge og på Cuba

Den første dagen i Havanna arrangerte HI og det cubanske havforskningsinstituttet CIP (Centro Investigaciones Pequeras) et foredrag om akvakultur i Norge og Cuba og samarbeidet mellom landene. Forskere fra begge land deltok, og de snakket om hvordan akvakultur kan styres og om fremtidens fôr til oppdrettsfisk. Fire grupper med studenter fra Bjerknessenteret for klimaforskning presenterte hva de hadde forsket på og lært mens de var om bord på Statsraaden.