Gå til hovedinnhold

Rødlista 2021: «Wanted dead or alive» - Hoppekreps sist sett på 1800-tallet

tegninger av tre sjeldne hoppekrepser

Sjelden, truet eller forsvunnet? Disse tre hoppekrepsene har vi så lite kunnskap om, at de alle er klassifisert som DD – ikke vurdert på grunn av mangel på data. Fra venstre: Bradyidius similis (ble beskrevet av Sars som Unidopsis simlis), Euryte robusta og Parapontella brevicornis. Alle observert og illustrert av havforsker G.O. Sars (1837–1927). 

Den nye rødlista er nå lansert. For ekspertene bak vurderingene har det vært en krevende jobb: Er artene som ikke har blitt sett på mange tiår sjeldne, truet eller forsvunnet? 

Norsk rødliste for arter er en oversikt over hvilke arter som kan ha en risiko for å dø ut.

Artsdatabanken la frem en oppdatert utgave 24. november 2021. 

Bak lista ligger et stort stykke arbeid; 24 ekspertkomiteer, med hele 90 medlemmer, har vært i sving. 

Medlemmene er fagfolk fra en rekke ulike vitenskapelige institusjoner, som HI.

De har vurdert art for art: Er det en sårbar art? Er den truet? Eller kanskje – er det en art som det går såpass mye bedre med, at den kan bli tatt ut av lista?  Det er vanskelige vurderinger.  

En stor utfordring er at man rett og slett vet for lite om en del av artene, for eksempel ulike typer alger og plankton. Derfor er flere arter vurdert til DD, som betyr at arten faktisk ikke kan vurderes fordi man mangler data, altså informasjon, om arten. 

Sist sett på 1800-tallet 

Én av ekspertene bak rødlista er HI-forsker Tone Falkenhaug, som forsker på dyreplankton. 

– Den store kunnskapsmangelen gjør det krevende å vurdere truede arter. Vi vet for lite om artenes forekomst og utbredelse, og da er det vanskelig å si hvor sårbare de er, sier hun. 

Hun deltok i vurderingen av såkalte marine copepoder, altså hoppekreps. 

– Flertallet av artene vi vurderte, har bare blitt observert noen få ganger i norske havområder, og ofte for over hundre år siden. Men skyldes manglende observasjoner at de er sjeldne, truet eller rett og slett har forsvunnet for godt? Eller kan det være fordi vi ikke kartlegger leveområdene til disse artene? 

Les også: 100 år gamle tegninger er fortsatt viktige for forskerne

Fjorddypet: Et stort mysterium? 

De aller fleste av dyreplanktonartene som ble vurdert for rødlista, er såkalte hyperbentiske arter. 

Det betyr at de lever på, eller like over, havbunnen – og gjerne langt nede i de mørke dypene inne i fjordene våre. Dette er på mange måter uoppdagede områder, som vi vet lite om. 

– Det har vært gjort få undersøkelser her, og vi har lite ny kunnskap siden G.O. Sars sin tid, sier Falkenhaug. 

Professor Georg Ossian Sars (1837–1927) var en legendarisk havforsker som nøye tegnet og beskrev krepsdyr i Norge. Hans hovedverk, An Account of the Crustacea of Norway, bestod av ni bind som kom ut i årene 1895–1928. 

– Tegningene til Sars er fantastiske, men det begynner jo å bli noen år siden. Akkurat nå holder vi på med en kartlegging av hyperbentiske hoppekreps, i forskningsprosjektet HYPCOP, sammen med Universitetet i Bergen, finansiert av Artsdatabanken, forteller Falkenhaug, som tror på nye oppdagelser. 

– Vi forventer både å finne nye arter og få oppdatert kunnskapen fra 1800-tallet.