Gå til hovedinnhold

Den minste plasten er det største problemet

Mikroplast i petriskål.

Plast er ikke bare plast. Det finnes flere tusen typer plast, med forskjellige fysiske og kjemiske egenskaper.

Fotograf: Torhild Dahl / Havforskningsinstituttet

Kronikk i Dagens Næringsliv 15. oktober: Havets helse henger sammen med vår egen helse. Likevel bruker vi fortsatt havet som en dumpingplass. Derfor må vi nå heie fram en offensiv FN-avtale om marin plastforsøpling.

Mellom 5 og 13 millioner tonn plast havner i havet hvert eneste år. Rundt én prosent flyter på overflaten; det aller meste synker til bunns. Likevel utgjør denne ene prosenten ifølge forskningen et sted mellom 15 og 50 billioner (millioner millioner) plastartikler på havets overflate.

All plasten i havet og på strendene gnures langsomt ned til mindre og mindre partikler. De minste partiklene, de vi aldri vil greie å samle opp, er også de skumleste.

En helt fersk internasjonal studie – den første som er gjort av sitt slag – viste at mengden av mikroplast i et område i Stillehavet ble doblet bare mellom 2008 og 2018. Uten tiltak for å redusere forurensningen anslår forskerne at mikroplastmengden kan ha doblet seg igjen innen 2030.

Alle husker gåsenebbhvalen som strandet på Sotra i 2017, med over 40 plastposer i magen. Ikke alle tenker på at én liten mikroplast-partikkel kan være nok til å fylle opp magen til et lite dyreplankton, som dermed blir med oppover i næringskjeden når disse blir spist. Selv om det meste bare passerer gjennom tarmen, vil noen av de minste partiklene bli tatt opp i blod og vev, både hos små og store dyr. Ja, plasten kan dermed gå helt inn i cellene. Med hjelp av avanserte verktøy har forskere ved Havforskningsinstituttet, NORCE og NILU har for eksempel funnet mikroplast i filet og lever både hos oppdrettslaks, villaks og fjellørret. Der vi leter finner vi stort sett plast.

Noe av det som gjør dette så skummelt, er at plastpartiklene sjeldent kommer som ren plast. Den store overflaten i forhold til volumet gjør partiklene til effektive transportører. Overflaten klistres til med giftstoffer, virus og bakterier som blir med på ferden gjennom havet og næringskjeden. Forskere har blant annet dokumentert at mikroorganismer som bærer gener som er resistente mot antibiotika kan spres med mikroplast. Plastforsøplingen kan dermed bidra til å spre antibiotikaresistens, som gjør at medisiner plutselig ikke lenger virker mot infeksjonssykdommer.

Heldigvis er det nå politisk trykk på problemet, både nasjonalt og globalt. Norge har vært en av pådriverne for å få i gang forhandlinger om en mulig FN-avtale om marin plastforsøpling. For havets fremtid er det avgjørende at dette fører frem.

Den viktigste innsatsen er å stoppe plasten før den kommer i havet. En stor del av plasten i havet kommer fra folkerike fattige land med dårlige systemer for avfallshåndtering der søplet går i de store elvene. Det trengs derfor en bred innsats både nasjonalt og internasjonalt for bedre avfallshåndtering.

Mange engangsartikler av plast er nå forbudt i Norge og EU, men det utgjør bare en liten del av avfallet. Fiskeredskaper, emballasje og slitasje fra bildekk og syntetisk tøy er noen av de mange andre kildene. Vi som forbrukere må ta bevisste valg gjennom våre innkjøp. Myndighetene må hjelpe til med merking, stimulering av gode miljøvalg, og ikke minst: forbud mot flere plasttyper, tilsetningsstoffer, men også produkter som er skadelige for naturen.

For plast er ikke bare plast. Det finnes flere tusen typer plast, med forskjellige fysiske og kjemiske egenskaper. De ulike egenskapene påvirker hvor lett plasten synker eller flyter, hvordan den spres og hvor lett den tas opp i næringskjeden. Her må vi begynne med å skille, og være tydelige på at det ikke er alle typer plast som kan eller bør (gjen-)brukes eller produseres.

Men vi må også utvikle nye og bærekraftige alternativer, fordi plast er jo så anvendelig! Havet selv kan bidra med noen av løsningene. Molekyler fra tang og tare kan brukes til å lage biologisk nedbrytbare alternativer til plast i emballasje og andre produkter. Norskekysten har gode miljøforhold for å dyrke tare til dette formålet.

Politisk innsats må bygges på kunnskap og gode data. Her bidrar HI med kartlegging og innsamling av plast, som vi kan analysere på noen av verdens mest avanserte plastlaboratorium. HI-forskere og kollegaer fra fem kontinenter har tatt initiativ til et globalt overvåkningssystem for plast, som kan bli en viktig støtte for en ny FN-avtale.

Folk er klare for handling. I en undersøkelse som Opinion har gjort for Havbyen Bergen i forbindelse med konferansen The Ocean sier åtte av ti nordmenn at de i stor eller svært stor grad er bekymret for plast i havet. Over halvparten er svært bekymret. Ja, plast i havet er faktisk miljøproblemet som bekymrer oss aller mest, ifølge den årlige undersøkelsen.

Det viktige er at bekymringen er en god start for forandring. Bekymringen gir et alvor for å motivere oss til handling. Havet trenger nå vår felles innsats, raskt og målrettet.