Gå til hovedinnhold

Reker i fjordområder er genetisk forskjellig fra de i Barentshavet

Dypvannskreker

Forskere har funnet genetiske forskjeller på reker som oppholder seg i fjorder og ute i Barentshavet.

Fotograf: Havforskningsinstituttet

Forskere har funnet ut at det er genetiske forskjeller mellom fjordreker og rekene ute i Barentshavet.

HI-forskere har undersøkt reker fra fjorder langs norskekysten fra Trøndelag til Varangerfjorden for å finne ut om det er genetiske forskjeller på fjordreker og reker ute i Barentshavet.

Målet var å bruke DNA-analyser for å finne ut om det er ulike bestander av reke langs norskekysten. Resultatene viser at reker fra fjorder i området fra Kvænangen i Troms til Namsos i Trøndelag skiller seg genetisk fra barentshavsrekene. I fjordene i Finnmark fant vi en blanding av begge rekebestandene, sier HI-forsker Torild Johansen.

Ulike bestander

I dag er reker i norske farvann delt inn i to forvaltningsenheter. En bestand i Skagerak og Norskerenna, som deles med Sverige og Danmark, og en bestand fra Stadt og nordover som deles med Russland.

Nord for Stadt forvaltes reker fra fjord- og kystområder sammen med reker fra Barentshavet og rundt Svalbard. Nå viser forskningen at dette dreier seg om ulike rekebestander.

– Vi har nå fått dokumentert at det er genetisk variasjon i rekebestandene i norske farvann. Altså at rekebestanden i fjordene er forskjellig fra bestanden ute i Barentshavet, sier bestandsansvarlig hos HI, Guldborg Søvik.

Kart som viser genetisk fordeling av dypvannsreke.
Genetisk fordeling av dypvannsreke. Reker fra fjorder (blå) i områdene fra Kvænangen i Troms til Namsos i Trøndelag skiller seg klart fra barentshavsrekene (oransje). Reker i fjordene i Finnmark viste seg å være en blanding mellom fjordrekene og barentshavsrekene.

Viktig ny kunnskap

– Nå vet vi at reker i norske fjorder er genetisk forskjellig fra de ute i Barentshavet. Fjordreker fra Kvænangen og sørover ser ikke ut til å være genetisk forskjellig fra bestanden av reker i Skagerrak og Norskerenna, forteller Søvik.

De genetiske undersøkelsene er en viktig del av kunnskapsoppbyggingen på de lokale bestandene av reke i kyst- og fjordstrøk.

– Mer forskning på genetikk hos reker kan gi oss en bedre forståelse av hvordan reka formerer seg og overlever, slik at vi kan ta vare på rekene i fjordene og unngå overfiske på mindre, lokale rekebestander, sier Søvik.

På laben i Tromsø har Agneta Hansen analysert alle DNA-prøvene fra rekene som er undersøkt, noe som er en komplisert prosess.

– Ved hjelp av genetiske markører kan vi undersøke genetiske forskjeller hos rekene. DNA-et isoleres fra vevsprøver, oppkopieres og ender i en maskin som kan lese av forskjeller i DNA-et, forklarer Hansen.

Agneta Hansen har gjort alle DNA analysene på laben på HIs avdeling i Tromsø
Agneta Hansen har gjort alle DNA-analysene på laben på HIs avdeling i Tromsø som en del av sin masteroppgave som ble levert ved UiT i 2020. Den fikk topp karakter og har nå blitt til en artikkel.

Behov for videre forskning

Forskerne ønsker nå å overvåke rekene over tid. En langtidsovervåking vil si noe om de genetiske forskjellene vi har funnet mellom fjord- og barentshavsreker er stabil og viser den samme forskjellen over år.

De ønsker også finne ut om det kan være forskjeller på rekene ute på kysten og innerst i fjordene, i Troms, Nordland og Trøndelag.

– Når det gjelder Finnmark vil det være viktig å finne ut om rekene har blandet seg genetisk, eller om barentshavsreka bare oppholder seg sammen med fjordreka inne i Finnmarksfjordene, avslutter Johansen.

Referanse: 

Hansen, Agneta, Jon-Ivar Westgaard, Guldborg Søvik, Tanja Hanebrekke, Einar Magnus Nilssen, Per Erik Jorde, Jon Albretsen, and Torild Johansen. "Genetic differentiation between inshore and offshore populations of northern shrimp (Pandalus borealis)." ICES Journal of Marine Science, 2021; fsab181. Lenke: https://doi.org/10.1093/icesjms/fsab181