Gå til hovedinnhold

Hvordan påvirkes fiskeriene av klimaendringer?

Fiskebåt på sjøen.
Fotograf: Paolo Cipriani / HI

Kronikk i Dagens Næringsliv 2. april: I en ny studie finner vi at klimaendringene skaper både vinnere og tapere blant fiskebestandene.

I 2021 satte norske fiskerier ny rekord med en eksportverdi på totalt 35 milliarder kroner. Torsk er den viktigste arten i så henseende og vokser fortsatt, mens vekstvinnerne de siste årene har vært sild og makrell.

Norske havområder er noen av verdens mest produktive. Denne produktiviteten gir grunnlag for en stor verdiskaping, både direkte gjennom fiskeriene og indirekte gjennom effekter på næringsliv og sysselsetting langs kysten. Men som det meste annet påvirkes også våre fiskeribestander av de pågående klimaendringene. Hvordan kan vi forvente at utviklingen av bestandene vil bli framover?

Vi vurderte hvordan 39 fiskeressurser i Nordøst-Atlanteren vil bli påvirket av klimaendringene. Disse bestandene – fisk, skalldyr og planktonarten raudåte – representerer til sammen 84 prosent av fiskeriene i området.

Internasjonalt viser forskningen at klimaendringer generelt sett vil ha en negativ påvirkning på produktiviteten i fiskeriene. I vår studie fant vi at de fleste bestandene i Nordøst-Atlanteren forventes å reagere positivt på endringene. Men forskjellen er stor mellom vinnerne og taperne.

De kuldekjære bestandene i Nordsjøen, som torsk, sei og hyse, sliter når vannet blir varmere. Vi som liker å fiske med snøre og garn fra snekka i Sør-Norge kan komme til å bli ekstra mye skuffet i framtida. Aller verst ser det likevel ut for polartorsken. Den legger egg under dekke av isen i Arktis, og når isen blir borte, kan den få vansker med å formere seg.

Lysing er derimot en klimavinner, og kan trolig også bli en ny vinner på manges middagsbord. Dette er en varmekjær art, som sprer seg med de økende temperaturene i Nordsjøen. Også den verdifulle skreien, silda og makrellen forventes å gjøre det bra. De har stort leveområde og variert diett, og kan derfor tilpasse seg det som kommer.

Vi tok utgangspunkt i det mest sannsynlige «mellomscenarioet» fra FNs klimapanel (RCP4.5), verken et spesielt optimistisk eller pessimistisk scenario, og så på forventede klimaeffekter fram mot 2050. Hvis vi går lenger fram i tid og vi ikke lykkes med å bremse klimaendringene, vil risikoen øke. De aller fleste artene har nemlig ett eller flere «svake punkt» i livssyklusen som gjør dem sårbare for klimaendringer.

Det er usikkerhet både knyttet til hvordan klimaet utvikler seg hvordan den enkelte bestanden responderer. Men analysen viser at vi vil kunne forvente en gunstig utvikling for de kommersielle bestandene i Norskehavet og i Barentshavet.

Dette bør gi et godt grunnlag for bærekraftige og lønnsomme fiskerier også i fremtiden. Men det blir viktig å sette tæring etter næring og tilpasse seg det rådende klimaforhold og bestandsnivå – for fiskerne som for fisken.

Referanse

Kjesbu, Olav Sigurd, Svein Sundby, Anne B. Sandø, Maud Alix, Solfrid Sætre Hjøllo, Maik Tiedemann,  Mette Skern-Mauritzen, Claudia Junge, Maria Fossheim, Cecilie T. Broms, Guldborg Søvik, Fabian Zimmermann, Kjell Nedreaas, Elena Eriksen, Hannes Höffle, Ann Merete Hjelset, Cecilie Kvamme, Yves Reecht, Halvor Knutsen, Asgeir Aglen, Ole Thomas Albert, Erik Berg, Bjarte Bogstad, Caroline Durif, Kim T. Halvorsen, Åge Høines, Carsten Hvingel, Emil Johannesen, Espen Johnsen, Even Moland,  Mari S. Myksvoll, Leif Nøttestad, Erik Olsen, Georg Skaret, Jon Egil Skjæraasen, Aril Slotte, Arnved Staby, Erling Kåre Stenevik, Jan Erik Stiansen, Martina H. Stiasny, Jan H. Sundet, Frode Vikebø og Geir Huse. «Highly mixed impacts of near-future climate change on stock productivity proxies in the North East Atlantic.» Fish and Fisheries, Early view (2021). Lenke: https://doi.org/10.1111/faf.12635