Gå til hovedinnhold

Varmere vann, mindre mat og lakselus påvirker villaksens vekst

Villaks

De siste 40 årene har villaksens vekst det første året i havet blitt omtrent fem centimeter mindre. 

 

Fotograf: Erling Svensen/ Havforskningsinstituttet

Laksen vokser dårligere i havet nå enn før. Økt temperatur, mindre plankton og mer lakselus påvirker villaksens vekst negativt, viser en ny studie.

Villaksen er en vandrer. Den formerer seg i elvene der eggene klekker, og ungene lever de første årene sine. Deretter vandrer den ut i Norskehavet på jakt etter mat for å vokse seg stor.

Men fra 1980-tallet har villaksen gradvis vokst mindre og mindre i havet. Fra rundt 2005 registrerte mange laksefiskere at laks som vendte tilbake til elvene var små og tynne.

I en ny studie med data fra 13 000 laks fra Etneelva har forskere sett klare reduksjoner fra tiår til tiår. Særlig fra smoltårsklassen i 2004 til smoltårsklassen i 2005 skjedde det en drastisk nedgang, som andre lignende studier også har funnet. 

Les også: På kun ett år ble villaksen 10 centimeter mindre | Havforskningsinstituttet 

I studien så forskerne at villaksens vekst første år i havet har blitt omtrent fem centimeter mindre på 40 år.

– Det høres kanskje ikke mye ut, men når man regner det om til tapt kroppsvekt tilsvarer det en reduksjon på omtrent 24 til 32 prosent, i løpet av den første vinteren i sjøen, sier forsker og prosjektleder Øystein Skaala.

Mindre tilgang på mat gir dårligere vekst

I studien har forskerne brukt fire ulike tidsserier; laks i Etneelva, overflatetemperatur i sjøen, dyreplankton og lakselus.

Forskerne oppdaget at sjøtemperatur, plankton og lakselus er viktige drivere for laksens vekst i sjøen. Det er første gang at alle disse tre faktorene er modellert samtidig for å undersøke hva som påvirker sjøvekst hos laks.

Studier har vist at klimaendringer har ført til kraftig reduksjon av innstrømming av kaldt polarvann inn til Norskehavet, og reduksjon i mengden dyreplankton. Dette er viktig mat for laksen, og mindre tilgang på plankton gjør at laksen vokser dårligere.

I tillegg viste tidsserien på overvåkning av lakselus fra 2012 periodevis høy lakselus-infeksjon. Det påvirker også laksens vekst negativt.

Samtidig skjedde det en forandring i sjøalder hos gytefisken. Andelen laks som kommer tilbake for å gyte etter ett år hadde gått ned, mens andel som kommer tilbake etter to år, hadde økt tilsvarende. 

villaks
Villaksen vokser dårligere i havet nå enn før. Foto: Erlend Lorentzen/HI. 

Flere «veteraner» blant villaksen

I studien oppdaget forskerne også en økning i antall fisk som gyter flere ganger. Andelen flergangsgytere, eller såkalte veteraner, har økt fra 3 til 7 prosent de siste førti årene. Dette var spesielt tydelig hos hunnfisk.

Slike veterangytere kan være viktige for bestanden, særlig i år der antallet førstegangsgytere er lavt slik som i 2014. Der stod veteranhunnene for rundt 43 prosent av eggmengden i bestanden.

I følge Skaala har det sammenheng med at sjøfiske etter villaks med drivgarn, kilenøter og krokgarn har gått ned.  

Da forskerne sammenlignet andelen flergangsgytere registrert i fiskefellen og i sportsfisket lenger oppe i elven, viste dataene at flergangsgytende hunnlaks bet sjeldnere på kroken enn det hannlaks gjorde.

– Det er nok litt drøyt å konkludere med at hunnene er smartere enn hannlaksen, men generelt er kjønnsmodne hanner mer på farten opp og ned i elven, og det har nok sin pris, sier Skaala.

Tidsserier med nøyaktige observasjoner blir stadig viktigere

Klimaendringer fører til at økosystemene i hav og ferskvann endrer seg. Samtidig er menneskelig aktivitet økende i både kystsone og vassdrag, og verdien av lange tidsserier med nøyaktige observasjoner blir stadig viktigere.

Det er nettopp på grunn av de fire tidsseriene i studien at forskerne oppdaget årsakene til at villaksen vokser dårligere i havet nå enn før.

– Et eksempel er den økte overflatetemperaturen i sjøen. I starten av studiene vi gjorde så vi at når temperaturen gikk opp, gikk veksten ned. Det forvirret oss fordi vanligvis vokser fisk godt i varmere temperaturer, forutsett at det er nok mat, sier Skaala.

Det var først når forskerne koblet temperaturendringene direkte til endringene i mengden plankton, at de klarte å peke på sammenhengen.

– Dette viser viktigheten av tidsserier. Har man ikke tilgang til alle de ulike miljøfaktorene vil man gjerne konkludere helt annerledes i studier. Det er først når man har tidsserier at man kan forklare faktorene bak slike endringer, sier Skaala.

Referanse:

Harvey, A., Skaala, Ø., Borgstrøm, R., Fjeldheim, P. T., Christine Andersen, K., Rong Utne, K., ... & Alan Glover, K. (2022). Time series covering up to four decades reveals major changes and drivers of marine growth and proportion of repeat spawners in an Atlantic salmon population. Ecology and evolution, 12(4), e8780.

Lenke: https://doi.org/10.1002/ece3.8780