Gå til hovedinnhold

«Risikokartet for kysten» utvides med landbruk


HI-forskere leverer det første risikokartet for kysten til statsministerenen

Da statsminister Jonas Gahr Støre holdt Havtalen 2022 overleverte HI-forskere Johanna Myrseth Aarflot og Frode Vikebø den første versjonen av risikokartet for kysten.

Fotograf: Erlend Astad Lorentzen/Havforskningsinstituttet

Kartet utvides med flere sektorer. Havforskerne er i gang med å vurdere hvordan blant annet landbruksproduksjon kan påvirke kysten vår.

Før sommeren lanserte HI Risikokartet for kysten. En systematisk kartlegging av menneskelig aktivitet fra nord til sør som kan sette kysten under press.

Havforskerne hadde da kategorisert de mange aktivitetene innen ulike sektorer. Videre hadde de vurdert hvordan disse kan påvirke livet i havet på en negativ måte, noe de gav navnet pressfaktorer.

– Pressfaktorene er ulike måter en aktivitet vil påvirke, eller legge et press på, et økosystem, sier HI-forsker Johanna Myrseth Aarflot.

Eksempler på dette er undervannsstøy og forurensning som følger av skipstrafikk.

Landbruk tilfører næringssalter til kystvannet

I første versjon vurderte forskerne omfanget av sektorene oppdrett, fiskeri, transport, cruisetrafikk, vannkraft og befolkningstetthet langs kysten. Kartet viste klare geografiske forskjeller.

Nå bygger havforskerne ut risikokartet med flere sektorer, i første omgang olje og gass, gruvedrift, kloakk, landbasert industri og landbruk.

– Landbruk påvirker kysten vår primært via gjødsel som kan renne ut i sjøen, sier Aarflot.

– Gjødsel tilfører næringssalter til kyst og fjord når det regner. Det er en av flere ting som kan føre til at lokale marine økosystemer kan få for mye næring.

Det kan igjen føre til at algeproduksjonen øker. Og i noen tilfeller bidra til lokal oksygenmangel i sjøen, og endrede lysforhold for fisk og andre som bruker synet på jakt etter mat.

Dette bidrar trolig til at Oslofjorden sliter.

Kartlegger landbruk langs hele kysten

Sammen med NIBIO ser HI-forskerne først på hvordan omfanget av landbruk varierer langs kysten.

– Deretter skal vi vurdere hvilket press landbruk har på kystvann og de ulike delene av økosystemet, sier Aarflot.

Landbruk er en av mange sektorer som utgjør et samlet press på kysten vår:

Sektorer
Illustrasjon: Johanna M. Aarflot/HI

Lanserer oppdatert kart denne høsten

For Johanna og forskerne er det viktig å vurdere summen av alle pressfaktorer i alle sektorer.

– Risikokartet versjon 2.0 vil gi en enda bedre indikasjon på det samlede presset fra menneskelig aktivitet langs kysten, forklarer hun.

Forskerne lanserer det oppdaterte risikokartet i løpet av denne høsten.

HTTP/1.0 200 OK Server: Zope/(2.13.22, python 2.7.18, linux2) ZServer/1.1 Date: Tue, 23 Apr 2024 11:34:48 GMT Access-Control-Allow-Headers: x-requested-with,content-type Charset: utf-8 Connection: close Access-Control-Allow-Credentials: True Access-Control-Allow-Origin: * Access-Control-Allow-Methods: GET, OPTIONS Content-Type: text/html «Risikokartet for kysten» utvides med landbruk | Havforskningsinstituttet Gå til hovedinnhold

«Risikokartet for kysten» utvides med landbruk


HI-forskere leverer det første risikokartet for kysten til statsministerenen

Da statsminister Jonas Gahr Støre holdt Havtalen 2022 overleverte HI-forskere Johanna Myrseth Aarflot og Frode Vikebø den første versjonen av risikokartet for kysten.

Fotograf: Erlend Astad Lorentzen/Havforskningsinstituttet

Kartet utvides med flere sektorer. Havforskerne er i gang med å vurdere hvordan blant annet landbruksproduksjon kan påvirke kysten vår.

Før sommeren lanserte HI Risikokartet for kysten. En systematisk kartlegging av menneskelig aktivitet fra nord til sør som kan sette kysten under press.

Havforskerne hadde da kategorisert de mange aktivitetene innen ulike sektorer. Videre hadde de vurdert hvordan disse kan påvirke livet i havet på en negativ måte, noe de gav navnet pressfaktorer.

– Pressfaktorene er ulike måter en aktivitet vil påvirke, eller legge et press på, et økosystem, sier HI-forsker Johanna Myrseth Aarflot.

Eksempler på dette er undervannsstøy og forurensning som følger av skipstrafikk.

Landbruk tilfører næringssalter til kystvannet

I første versjon vurderte forskerne omfanget av sektorene oppdrett, fiskeri, transport, cruisetrafikk, vannkraft og befolkningstetthet langs kysten. Kartet viste klare geografiske forskjeller.

Nå bygger havforskerne ut risikokartet med flere sektorer, i første omgang olje og gass, gruvedrift, kloakk, landbasert industri og landbruk.

– Landbruk påvirker kysten vår primært via gjødsel som kan renne ut i sjøen, sier Aarflot.

– Gjødsel tilfører næringssalter til kyst og fjord når det regner. Det er en av flere ting som kan føre til at lokale marine økosystemer kan få for mye næring.

Det kan igjen føre til at algeproduksjonen øker. Og i noen tilfeller bidra til lokal oksygenmangel i sjøen, og endrede lysforhold for fisk og andre som bruker synet på jakt etter mat.

Dette bidrar trolig til at Oslofjorden sliter.

Kartlegger landbruk langs hele kysten

Sammen med NIBIO ser HI-forskerne først på hvordan omfanget av landbruk varierer langs kysten.

– Deretter skal vi vurdere hvilket press landbruk har på kystvann og de ulike delene av økosystemet, sier Aarflot.

Landbruk er en av mange sektorer som utgjør et samlet press på kysten vår:

Sektorer
Illustrasjon: Johanna M. Aarflot/HI

Lanserer oppdatert kart denne høsten

For Johanna og forskerne er det viktig å vurdere summen av alle pressfaktorer i alle sektorer.

– Risikokartet versjon 2.0 vil gi en enda bedre indikasjon på det samlede presset fra menneskelig aktivitet langs kysten, forklarer hun.

Forskerne lanserer det oppdaterte risikokartet i løpet av denne høsten.