HI lanserer «Risikokartet for kysten»

Forskerne ved Havforskningsinstituttet (HI) kartlegger ikke bare hvilke typer aktiviteter som skjer hvor langs kysten. 

De bryter det helt ned til de ulike måtene hver enkelt aktivitet kan påvirke økosystemene på. 

Kartlegger pressfaktorene – for å se hva de utgjør samlet 

De ulike næringene og aktivitetene som skjer langs kysten, har forskerne kategorisert i ulike sektorer. 

Her ser man klare geografiske forskjeller. 

Videre har forskerne vurdert de ulike måtene hver enkelt sektor kan påvirke livet i havet på. 

–  Vi kan kalle disse ulike måtene for pressfaktorer. De er ulike effekter av en aktivitet, som kan påvirke, eller legge et press på, et økosystem, sier HI-forsker Johanna Myrseth Aarflot. 

I dette prosjektet har forskerne brukt den samme inndelingen av kysten som i Trafikklyssystemet – de såkalte produksjonsområdene, som er basert på strømforhold og naturlige grenser mellom områder. 

Har identifisert pressfaktorene i 16 sektorer 

Til sammen har Johanna og kollegaene kartlagt 16 ulike sektorer. 

Hva pressfaktorene kan være, vil variere fra sektor til sektor. 

– Eksempelvis er fiskeri en viktig sektor langs norskekysten. Men hva er det helt konkret med fiskeri som kan påvirke økosystemene våre? Jo, det er selvsagt at de fisker opp fisk. Det vil naturligvis ha en påvirkning på bestanden, sier HI-forsker Johanna Myrseth Aarflot.

Men det er ikke bare selve fisket som betyr noe. 

– Det man kanskje ikke tenker over, er at et fiskefartøy lager lyd eller at det forurenser. Bare der har vi tre ulike måter fiskeri kan påvirke på, altså tre forskjellige pressfaktorer, forklarer Aarflot, som har gjort tilsvarende øvelse for de andre sektorene. 

Som marin transport: 
 

Samlet belastning: Hvor stort er presset på det enkelte kystområdet?  

Hver for seg - en enkelt faktor i en enkelt sektor - utgjør ikke nødvendigvis all verden i forskjell i et økosystem langs kysten.

For forskerne er det viktigste å se hva summen av alle faktorer i alle sektorer til sammen blir. 

–  For første gang har vi oppsummert hvilke menneskelige aktiviteter som påvirker kystområdene våre, hvordan de påvirker og i hvor stor grad. Når vi får et slikt totalbilde, så sier det noe om det samlede presset vi utsetter det enkelte økosystemet for, sier forskningssjef Frode Vikebø.  

– Denne kunnskapen gjør oss i stand både til å rope varsko om totalbelastningen blir altfor stort i et enkelt område, men det åpner også opp for å se muligheter i områder der det kanskje er rom for mer aktivitet. 

Viktig verktøy for politikere, næring og forvaltning 

På sikt tror og ønsker havforskerne at Risikokartet kan bli et viktig verktøy for beslutningstagere på alle nivå.

For eksempel som et kunnskapsgrunnlag når man skal bestemme seg for å utvide næringsaktivitet i et område. 

Den første utgaven av Risikokartet bygger på omfattende innsamling og bearbeiding av forskningsdata, som så skal videreutvikles de kommende årene. 

– Dette er et stort arbeid, og vi er ikke i mål enda. Men vi er godt i gang. På sikt kan dette bli et viktig verktøy for mange, avslutter HI-forsker Johanna Myrseth Aarflot.