Gå til hovedinnhold

Snart loddegytetokt: Forskerne forventer et større loddeinnsig i år enn i fjor


To fra mannskapet inspiserer trålen på dekk.

Også i år blir toktet gjennomført med leiefartøyene «Eros» og «Vendla».

Fotograf: Stine Karlson / Havforskningsinstituttet

Årets loddegytetokt begynner 27. februar. Det skal dekke kysten fra Tromsø til Varanger.

Toktet blir det fjerde loddegytetoktet i rekken. I to uker skal HI-forskere kartlegge den modnende delen av loddebestanden mellom Tromsø og Varangerhalvøya.

I januar-februar pleier den modnende delen av bestanden å vandre mot kysten av Nord-Norge for å gyte.

– Basert på målingene vi gjorde i fjor høst, forventer vi et større loddeinnsig til kysten i år enn de tre foregående årene vi har overvåket gytelodda, sier havforsker Georg Skaret.

Første tokt med loddefiskeri

Hovedformålet med toktet er å finne ut om forskerne kan forbedre kvoterådgivningen på lodde ved å overvåke gyteinnsiget.

Årets loddegytetokt er det første toktet i serien som blir gjennomført i et år hvor det er åpnet for loddefiskeri i Barentshavet. De første tre årene var det fiskeforbud på lodde.

– Vi vil følge nøye med på rapportene fra fartøy ute i felten før toktstart og under toktet. Fangstrapportene kan bidra til å modifisere innsatsen og områdedekningen til toktet. I tillegg får vi ukentlige rapporter fra fiskemottak langs kysten i nord om eventuell lodde i torskemager, sier Skaret.

Evaluering i juni

Som i 2020 og 2021, blir loddegytetoktet også i år gjennomført med leiefartøyene «Eros» og «Vendla».

– Det skulle egentlig være et tredje fartøy med på toktet, men vi fikk ikke inn tilbud etter våre kravspesifikasjoner. Det henger blant annet sammen med et hektisk første kvartal for den havgående pelagiske flåten, sier Skaret.

I juni skal eksterne fagfeller vurdere toktets nytteverdi for bestandsrådgivningen på lodde som del av metoderevisjonen på bestanden i regi av ICES. Evalueringen blir avgjørende for framtiden til loddegytetoktet.