Teknikere Aina Bruvik og Lea Hellenbrecht sorterer fangsten fra et trålhal på kolmule som vi registrerte på ekkoloddet på 200 meters dyp om bord på "Eros".
Fotograf:
Maria Tenningen / HI
Lea Hellenbrecht leser alderen til silden fra øresteiner (otolitter) om bord på «Eros».
Fotograf:
Maria Tenningen / HI
På alle forhåndsbestemte stasjoner tar vi en planktonprøve fra 200 m og til overflaten for å undersøke planktonmengde og artssammensetning. I bakgrunnen sender Liz Kvalvik og instrumentsjef Lage Drivenes med hjelp av Endre fra Eros ut CTD-proben til 500 m dyp for måling av temperatur og salinitet i vannet.
Fotograf:
Maria Tenningen / HI
Mannskapet på Vendla hjelper til på dekk. Lars Olav Østervold holder en stor atlantisk laks / Pia Glesnes og Nikolai Njåstad henter ut fangsten fra trålsekken
Fotograf:
Hector Peña / HI
Trålen blir tatt inn på «Eros»
Fotograf:
Maria Tenningen / HI
1/5
Nå er det mannskapsbytte i Tromsø før ferden går videre nordover mot Svalbard i jakten på makrellens nullgrense.
Publisert: 22.07.2022Oppdatert: 26.07.2023
Forfatter: toktledere Maria Tenningen og Hector Peña
«Vendla» og «Eros» er nå ferdige med første del av makrelltoktet.
Til tross for en del dårlig vær har vi klart å gjennomføre alle de 56 forhåndsbestemte stasjonene. I tillegg har vi hatt 15 trålhal på ekkoloddregistreringer av sild og kolmule.
Muligens lenger øst
Fredag er det mannskapsbytte i Tromsø før ferden går videre nordover helt til sørspissen av Svalbard i håp om å finne nullgrensen til makrellen – altså der det slutter å være makrell.
Basert på foreløpige resultat halvveis i toktet, ser det ut som at makrellen i år står litt lenger øst enn tidligere.
Figur 1. Foreløpig fordeling av makrell- og sildefangster (kg) i 30 minutters overflatehal i forhåndsbestemte posisjoner.
Størrelsen på makrellen er lik som i 2021 ved at den store makrellen på over 500 gram er i de vestlige områdene, og den noe mindre 300–400 grams makrellen er nærmere Norskekysten.
Figur 2. Gjennomsnittsvekt (kg) på makrellen i fangstene.
Har DNA-testet sild for å se hvilke bestander de tilhører
Vi har fått mellom 0 og 2800 kg sild i fangstene. Inntrykket er at det er mer blanding av sild i makrellfangstene i år sammenlignet med tidligere år.
Størrelsen på silden har variert mellom 199 og 375 gram, og 2016-årsklassen ser ut til å dominere i fangstene.
Silden har vært i ulike modningsstadier, med fisk som allerede har gytt og fisk som ikke ennå har gytt.
Dette kan tyde på at det er innblanding av andre bestander sammen med norsk vårgytende sild (nvg-sild).
Vi har samlet inn genetiske prøver av sild for å undersøke hvilke bestander de tilhører.
Fant kolmule på ekkolodd
Vi har ikke registrert store sild- eller makrellstimer nær overflaten, men har sett små stimer på ekkoloddet og sonaren.
«Vendla» traff også på store kolmulestimer på 100 m dyp og posisjon 67°42N og 6°41E. Gjennomsnittsstørrelsen på kolmulen var 60 gram.
Og parasitter, hjerter, nyrer og rognkjeks
700 makrell er blitt undersøkt for gelémakrell-parasitten Kudoa thyrsites og seks individer har fått påvist infeksjon (0,9 prosent).
I tillegg har vi samlet hjerter og nyrer fra sild og makrell for undersøkelser av sildesopp (Ichtyophonus sp.) som kan føre til sykdom, og i alvorlige tilfeller død hos fisken.
85 rognkjeks er blitt merket og sluppet ut igjen for undersøkelser av fiskens utbredelse og vandringsmønster.
Vi er veldig fornøyde med gjennomføringen av første del av toktet. Vi takker for godt samarbeid mellom «Vendla», «Eros» og ønsker lykke til med del to av toktet.
Figur 3. Den største fangsten på 21 tonn makrell fikk Vendla på Haltenbanken. I området registrerte vi også små makrellstimer på ekkoloddet, med de typiske sterke ekkoene på 200 kHz frekvens. Figur 4. Et stort antall små sildestimer på 30–40 m dyp ble registrert om bord på Vendla på 68°N og 3°E med sonar og ekkolodd. Tråling i overflaten resulterte i en fangst som bestod av 70 % sild og 30 % makrell.