Gå til hovedinnhold

HI sin risikovurdering av fiskeoppdrett har fått godkjent-stempel

Bilde av oppdrettsanlegg. Fjell med snø på toppene i bakgrunnen.

Illustrasjonsfoto av oppdrettsanlegg.

Fotograf: Pia Kupka Hansen

Den nye metoden som er utviklet for HI sin risikovurdering av miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett er blitt vitenskapelig publisert, og har dermed fått et internasjonalt godkjent-stempel.

Den nye artikkelen er et bidrag til ny metodikk for gjennomføring av miljørisikoanalyser basert på den nyeste tenkningen innen risikovitenskapen (Risk Science).

– Når vi publiserer i en vitenskapelig journal, blir innholdet i artikkelen fagfellevurdert. Dersom konklusjonen blir at det vitenskapelige arbeidet ikke holder mål, så kommer ikke artikkelen på trykk, forteller Ellen Sofie Grefsrud. Hun er prosjektleder for arbeidet med risikorapporten.

I arbeidet med risikorapporten er det lagt vekt på at resultatet skal ha en visuell utforming slik at brukerne raskt skal kunne se hva som er status for de ulike områdene som er med i rapporten.

Utvikling av en ny risiko-metode

HI har publisert risikorapport for norsk fiskeoppdrett siden 2010. I 2018 ble det lagt ned et stort arbeid for å utvikle en bedre metode som skulle gi tydeligere risikovurderinger og i 2019 kom den første vurderingen i nytt format.

– Dette var et svært omfattende arbeid med mange ulike faktorer som alle skulle inn i det nye systemet, forteller Grefsrud.

Lasse Berg Andersen som bl.a. er professor i risikoanalyse ved Universitetet i Stavanger, ble hentet inn for å hjelpe til i arbeidet. Han er også førsteforfatter på den nye artikkelen.

– Å arbeide med dette har vært både utfordrende og interessant, sier Andersen.

Han ble overrasket over at brorparten av publiserte arbeider knyttet til miljørisikoanalyser utelukkende er forankret i det vitenskapelige fundamentet innen dataanalyse (science of statistics).

– En slik tilnærming kan bli både utfordrende og problematisk. Risikovitenskapen er sammensatt av mange vitenskapelige disipliner der dataanalyse er en av disse. Det er imidlertid kun risikovitenskapen som gir oss helheten i form av fundamentale konsepter, prinsipper, tilnærminger, metoder og modeller for hvordan vi bør forstå, fastsette, kommunisere og styre risiko, sier Andersen.

Hvordan fungerer den nye tilnærmingen?

– I tråd med forskningsfronten definerer vi risiko som «konsekvenser av aktiviteten med tilhørende usikkerhet». Usikkerheten er knyttet til hva slags, i hvilken grad og hvor ofte mulige konsekvenser inntreffer, og det er nettopp denne usikkerheten miljørisikoanalysen sier noe om, forklarer Andersen.

Subjektive sannsynligheter og vurderinger av styrken i kunnskapsgrunnlaget benyttes for å måle og karakterisere usikkerheten.

– Hensikten er å skape risikoforståelse og risikoerkjennelse hos alle interessenter, avslutter han.

Referanse:

Lasse Berg Andersen, Ellen Sofie Grefsrud, Terje Svåsand, Nina Sandlund, Risk understanding and risk acknowledgement: a new approach to environmental risk assessment in marine aquaculture, ICES Journal of Marine Science, 2022;, fsac028, https://doi.org/10.1093/icesjms/fsac028