Havvind: Slik finner havforskerne svar

(Denne saken ble først publisert i april 2023, men er fremdeles aktuell.)

Vindkraft til havs er den raskest voksende formen for fornybar energiproduksjon i dag. Norge satser på havvind. Regjeringen lyste nylig ut de første havvindområdene. 

Vi vet fra før at marine økosystem blir påvirket av det vi mennesker holder på med. Vindkraftanlegg vil påvirke marine dyr og miljø, både under utbygging og når de er i drift. Men hvordan? 

Havforskerne er på saken. 

«Piloten» Hywind Tampen 

Equinor er i gang med å bygge Norges første flytende havvindpark, på Tampen i Nordsjøen.

Syv av de elleve vindturbinene, hver 190 meter høye, er nå på plass. Havforskerne følger tett på. 

– Vi var ute for å kartlegge området før utbyggingen i fjor. Da undersøkte vi mellom annet hvilke fiskearter som var i området, ved hjelp av garnfiske, forteller HI-forsker Karen de Jong. 

Hun leder WindSys, ett av flere forskningsprosjektet innenfor forskningssatsingen på havvind ved Havforskningsinstituttet (HI). 

– Når vi vet litt hvordan det var her før, så har vi større mulighet til å følge med på om noe endrer seg, etter hvert som parken nå bygges ut og kommer i drift. 

Dermed får Hywind Tampen på mange måter rollen som «prøvekanin» for å se hvilke effekter en flytende havvindpark har på det marine miljø i våre nordlige havområder. 

Fisker sei, torsk, lange og lyr – i vind og strøm i Nordsjøen 

Ett år etter første turen ut, i mars 2023, kom havforskerne tilbake – med to ulike tokt, koordinert med hverandre, for å få gjort mest mulig. Det er nemlig mye som må undersøkes, når forskningsfeltet er ferskt.  

Havforsker Maria Tenningen ledet toktet som skulle følge opp fjorårets garnfiske-undersøkelser. Det ble også i år gjennomført fra leiefartøyet «Nesejenta». 

– Vi har fisket med sei- og torskegarn fra helt tett på, til gradvis lenger og lenger bort fra vindturbinene. Når vi får fisken om bord, har vi målt og veid den og tatt biologiske prøver som vi så kan analysere.

 – Vi ønsker å se på om fisken har flyttet på seg i forhold til vindparken, og om det den spiser har endret seg. Målet er å finne ut om fiskebestandene og økosystemene endrer seg i og rundt flytende havvindanlegg, forklarer Tenningen. 

Men praktisk forskning ute på havet i mars krever sitt av både fisker og forsker.  

– Arbeidsforholdene har vært utfordrende. Det har vært mye vind og sterk strøm, forteller toktlederen. – Spesielt i områdene nærme vindturbinene, på 300 meters dyp og der bunnen er myk leire, har det vært vanskelig å få feste for garnene. 

De største fangstene, dominert av lange og lyr, fikk toktgjengen lengst unna havvindparken, nærme Tampen fiskebank. 

Undersøker ikke bare «hvem som bor der» - men også hvordan de oppfører seg 

Omtrent idet Maria gikk ut fra Bergen med «Nesejenta», kom Anne Christine Utne Palm inn med «G.O. Sars». 

Anne Christine har i over 30 år forsket på fiskeadferd. Hun drog ut på et tverrfaglig tokt der havforskerne skulle måle støyen fra turbinene, og undersøke hvordan strøm og fisk blir påvirket.

Turbinene er 90 meter dype, og har 800 meter lange kjettingfester. Et hovedspørsmål var å finne ut om fisk blir tiltrukket eller skremt av de svære turbinene. 

– Vi fikk satt ut fem strømrigger, to inne i parken og tre utenfor. Disse riggene vil kunne gi oss mer kunnskap om hvordan turbinene selv, og all vinden som turbinene fjerner, vil kunne påvirke vannmassene på Tampen, forklarer Anne Christine. 

– Vi fikk også satt ut en egen «lyttepost», en hydrofonrigg, som tar opp lyd under vann. Da kan vi lære mer om hvordan lyden oppfattes av fisk og hval, og om de blir påvirket av den. 

Strålende sol gav godt «kajakk-føre» 

– Vi var litt heldigere med vær og vind enn Maria og co. Vi kom faktisk til kai hele fire dager før oppsatt tid, og hadde fått gjort det vi skulle, smiler hun. 

20. mars var det strålende sol og helt vindstille – noe som gav de muligheten til å sende ut en akustisk kajakkdrone.  

– Med kajakken kunne vi måle hvor det var fisk, og hvor mye, helt inntil turbinene. For med selve forskningsskipet kunne vi ikke gå nærmere enn 500 meter ifra. 

Og fikk de svaret på om fisken trekkes mot turbinene? 

Det er nok tidlig å konkludere før forskningsdataene er analysert. Men når de gikk ned mot havbunnen med undervannskamera, traff de i hvert fall på en hel gjeng med tilsynelatende fornøyde, nyinnflyttete langer i ankerkjettingen. 

Toktet til Anne Christine Utne Palm er en del av HI sin egen satsning på å samle inn forskningsdata i Hywind Tampen-området, med bidrag fra Equinor, Universitetet i Bergen og NINA. ROV og piloter er innleid fra REV Ocean. 

Årets tokt med Maria Tenningen er en del av HI sin egen satsning på havvind, finansiert av FFA-midler. Forundersøkelsene i 2022 var finansiert av Equinor. 

Data fra toktene vil bli analysert i samarbeid med WindSys, et NFR-støttet forskningsprosjekt om effekter av vindkraftverk på pelagiske fisk.

HI leder prosjektet, i samarbeid med NINA, SINTEF Ocean, Runde Miljøsenter, Fiskeridirektoratet, Fiskebåt, Equinor og flere aktører innenfor internasjonalt forskningsmiljø og fiskeri- og energinæringen.