Tema: Vindkraft til havs

havvind.jpg

Havvindmøller utanfor kysten av Storbritannia.

Fotograf: Nicholas Doherty / Unsplash

Vindmølleparkar til havs kan påverka marine økosystem både under utbygging og når dei er i drift.

Det første vindkraftanlegget til havs vart etablert utanfor Danmark allereie i 1991. Seinare har blant andre Kina, Japan, Tyskland, Storbritannia og USA bygd ut havvindparkar. Også i Noreg er fleire anlegg under planlegging. Den raske veksten gjer det naudsynt å skaffe meir og betre kunnskap om moglege effektar av havvind på miljø og liv i havet. 

Effektar på klima

Viss fornybar energi frå havvindmøller erstattar fossil energi, kan det bidra til å redusera utsleppa av klimagassar. Menneskeskapte klimaendringar påverkar marine miljø og økosystem på ei rekkje måtar, blant anna gjennom oppvarming, havnivåstiging, havforsuring og endra havstraumar. 

Desse endringane er allereie i gang, men reduserte klimagassutslepp kan redusere tempoet og avgrense omfanget.

Fysiske effektar og støy

Vindmøller til havs har så langt mest blitt monterte fast på havbotnen. I framtida blir flytande turbinar vanlegare. Også desse treng forankringar. Utbygging kan difor skada flora og fauna på havbotnen, inkludert fiskeartar som lever og gyter der. HI har rådd frå utbygging av havvind i område som er viktige for lodde og tobis, som legg egg i sandbotnen.

Sprengingsarbeidet under utbygging kan skremma marine organismar i eit område rundt sjølve installasjonane, på same måten som seismikkskyting. HI rår difor til å unngå sprenging i område og periodar når fisken gyt. Det er også mogleg å ha avbøtande tiltak ved sprenging, til dømes «boblegardin».

I driftsfasen produserer vindturbinar støy så lenge rotorblada går rundt. Denne bakgrunnsstøyen kan forstyrra kommunikasjonen mellom marine organismar som til dømes brukar lyd under gyting. Det er behov for fleire akustiske målingar for å kartlegga kor høg støyen frå anlegga er, kor langt han rekk og korleis han påverkar fisk og dyr.

Elektromagnetiske signal

Kablane som fører straumen frå vindmøllene til land lagar elektromagnetiske felt på havbotnen. Det kan påverka orienteringssansen til fisk og andre dyr som er følsame for elektromagnetiske signal, blant anna bruskfisk som skate og hai. Dermed kan det potensielt forstyrra migrasjon og beiting for desse dyra i eit område rundt kabelen. 

Studiane som er gjennomført per i dag viser relativt marginale effektar av elektromagnetisk forstyrring på marine organismar, men det er stort behov for meir kunnskap om dette.

Fiskeri og artsmangfald

Vindturbinar og forankringar er stengsler i sjøen, men dei fungerer moglegvis også som kunstige rev. Det kan veksa algar og skjel på dei, og dei kan trekkja til seg fisk og andre dyr som søkjer ly eller føde. Spesielt i opne havområde med blaut botn kan dei bidra til å auka det biologiske mangfaldet.

Dette er grunnen til at kunstige rev har blitt plassert ut mange stader. På den andre sida kan slike rev også fungera som springbrett for framande artar, slik at dei kan spreia seg til nye område der dei ikkje høyrer naturleg heime.

Ein gjennomgang av nyare forsking konkluderte med at mange fiskeartar finst i større mengder innanfor vindmølleparkar enn i havområda rundt. Det er framleis usikkert om det er fordi fiskane samlar seg rundt vindmøllene, eller om bestanden totalt er blitt større.

Referansar

Peter M. Haugan, Lisa Levin m.fl. (2020). «What role for ocean-based renewable energy and deep-seabed minerals in a sustainable future?» HLP Blue Paper, 14. Lenke: https://www.oceanpanel.org/blue-papers/ocean-energy-and-mineral-sources

Henning Steen m.fl. (2008). «Marinøkologiske ringvirkninger av vindmølleparker til havs». Fisken og havet, 8/2008. Lenke: https://www.hi.no/hi/nettrapporter/fisken-og-havet/74725/fh_2008-9_til_web

Karen de Jong m.fl. (2018). «Noise can affect acoustic communication and subsequent spawning success in fish». Environmental Pollution 237, 814–823. Lenke: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0269749117326064