Risikorapporten: Fremdeles høy dødelighet og stor miljøpåvirkning fra fiskeoppdrett

Hopp til bunnen av siden for å se forskerne legge frem rapporten.

I år har vi delt rapporten inn i produksjonsområder slik at det skal bli enklere å få et totalbilde – og sammenligne mellom de ulike områdene.

– Vi håper at den nye inndelingen gjør det enklere å få oversikt over det overordnede risikobildet i hvert av de 13 produksjonsområdene, sier Ellen Sofie Grefsrud som er redaktør for rapporten.

• Les hele risikorapporten

Høy risiko knyttet til miljøpåvirkning og dårlig dyrevelferd på Vestlandet

Oppdrettsnæringen påvirker både miljø og dyrevelferd i de ulike produksjonsområdene:

– På Vestlandet fra Karmøy til Stadt (produksjonsområde 3 og 4) ser vi at det knyttes høy risiko til mange av miljøeffektene som vi vurderer. Her har vi også den høyeste dødeligheten hos oppdrettsfisken, sier Grefsrud.

Dødelighet blir brukt som en grov indikator på fiskevelferd. Også i produksjonsområde 1, 2 og 5 er det høy dødelighet hos oppdrettslaksen. Regnbueørreten har lavere dødelighet, men det er likevel moderat risiko knyttet til redusert dyrevelferd i produksjonsområde 4 og 5 (Nordhordland til Hustadvika).

• Les mer om velferd og dødelighet

Mye lakselus skaper problemer for vill laksefisk

Årlig blir det gjort et omfattende arbeid på overvåking av lakselus. Også i risikorapporten er lakselus et tema – og en av miljøeffektene som slår negativt ut i mange av produksjonsområdene.

– Det er en sammenheng mellom hvor mye lakseoppdrett og hvor mye lus det er i et område, sier Grefsrud, men vandringsrutene til postsmolten har også stor betydning for graden av lusesmitte

Fra Karmøy til Stadt er miljøeffekten av lakselus vurdert å ha «høy risiko» for villaksen, mens for sjøørreten strekker området med høy risiko seg fra Ryfylke til Hustadvika, og også i område 7 (Nord-Trøndelag med Bindal) vurderes risikoen som høy. Videre nordover reduseres risikoen, men der fortsatt høyere for beitende sjøørret og sjørøye som i større grad oppholder seg i lusetette områder over tid.

• Les mer om lakselus

Rømt oppdrettslaks er fremdeles en risiko

Når oppdrettslaks rømmer, kan den påvirke genene til de ville laksebestandene – dersom den overlever fram til den er kjønnsmoden og den klarer å gyte. Fremdeles er risikoen for ny innkryssing av rømt oppdrettslaks moderat til høy i store deler av landet, selv om det i noen elver er færre rømlinger enn før.

• Les mer om rømt oppdrettslaks

Ferske tall om kobberforbruk

Nye tall på bruk av kobber i 2021 viser at forbruket av dette stoffet fortsetter å gå nedover.

– I 2021 ble det brukt totalt 1097 tonn kobber som groehemmende middel i akvakultur. Det er en nedgang på 35 prosent fra toppåret i 2019, sier Grefsrud.

Til tross for nedgangen er det fortsatt to området det vurderes å være høy risiko knyttet til forbruket.

– For produksjonsområde 3 og 4 vurderes det å være høy risiko knyttet til negative effekter på miljøet ved bruk av kobber i oppdrett, sier Grefsrud. I disse produksjonsområdene har det vært drevet oppdrett lenge og miljøundersøkelsene viser at kobberet i enkelte områder har akkumulert i sedimentene rundt oppdrettsanleggene.

• Les om mulige miljøkonsekvenser av kobber og forskningen på dette (denne nyhetssaken ble publisert før de nye tallene for bruk av kobber var klare).