Gå til hovedinnhold

Torskebestanden i Oslofjorden er fortsatt like svak


mann i båt holder et kar med en torskefisk oppi

GULT: Forbudet mot å fiske kysttorsk fra Mandal til svenskegrensa fra januar til april. Her måler havforsker Even Moland torsk i felt. 

Fotograf: Petter Baardsen/HI

Havforskerne ser ingen tegn til at torskebestanden i indre Skagerrak, ytre- og indre Oslofjord har blitt bedre etter at det ble satt inn flere tiltak i 2019. 

– Våre data viser stabilt lave fangster av torsk i hele tiltaksområdet, sier Sigurd Heiberg Espeland, forsker ved Havforskningsinstituttet (HI).

– Selv om årskullene i 2017 og 2019 var relativt store. 

Også tall fra yrkesfisket viser en vedvarende nedgang siden 2019. 

Ser ingen effekter av tiltakene 

15. juni 2019 ble det innført en rekke tiltak for å styrke den sårbare kysttorskbestanden i området. 

Nå har HI evaluert tiltakene som hadde som mål å dempe fisketrykket.  

– Til nå ser vi altså ingen endring eller positive effekter av tiltakene som ble satt inn, sier Espeland. 

 – Det har riktig nok ikke gått veldig lang tid. Det pågår fortsatt yrkesfiske innenfor tiltaksområdet, og vi har ikke oversikt over hvor effektivt tiltakene har begrenset fritidsfiske. 

 – Så kraftig reduserte bestander som vi har i dette området, vil være svært sårbare for fiske, uansett volum, forklarer HI-forskeren. 

mann ser alvorlig inn i kamera, sjø og øyer i bakgrunnen
Havforsker Sigurd Heiberg Espeland og kollegaene fann ingen klare endringer etter tiltakene ble innført i 2019. Foto: Erlend A. Lorentzen/HI 

Summen av alt har skylda 

Det er ikke enkelt å forklare hvorfor det har gått så dårlig med bestanden av kysttorsk i Oslofjorden og Skagerrak.   

– Det er flere forhold som spiller inn, og som ofte i naturen så finner vi ikke en årsak. Det er nok summen av alt, sammen, sier HI-forskeren, som skisserer opp flere mulige faktorer. 

– Vi ser at leveområdene til torsken har blitt dårligere, at flere steder har det grodd igjen med «lurv», hurtigvoksende alger, og vi ser at temperaturen i overflaten har blitt høyere. 

Det bor mange mennesker rundt Oslofjorden. Det fører med seg avrenning fra land, forurensning og press på fiskens leveområde, der folk bruker fjøre og fjord til brygger, moringer og fiskeri.  

– Og på toppen av det hele kommer klimaendringene. Det er allerede ganske varmt i vannet for torsken her, så livet blir mer krevende når sjøvannet blir enda varmere.  

Les også: Hva har vi lært gjennom to tiår med marint vern?

svømmende fisk
Torskebestanden sør og øst i Norge er fortsatt sårbar. Bildet er tatt med stereovideoriggen ved Verdens Ende. Foto: Havforskningsinstituttet 

Håpet er ikke ute 

På tross av alt dette, mener forskerne likevel at det er mulig å gjenoppbygge lokale bestander av torsk og andre bunnfiskarter i Skagerrak og ytre Oslofjord.

– Det er klart at ting kan gjøres. Klarer man å bedre miljøforholdene, for eksempel redusere avrenning fra land og samtidig ta vare på gyte- og oppvekstområdene til torsken, så vil man bedre vilkårene for bestanden.  

Tidligere har HI også gitt råd om å sikre tilstrekkelig store nullfiskeområder. 

– Men vi må tåle at det vil ta tid, det viser erfaringer fra andre deler av verden, sier Sigurd Heiberg Espeland. 

Referanse

Knutsen, Halvor; Espeland, Sigurd Heiberg; Moland, Even. «EVALUERING AV TILTAK FOR VERN AV KYSTTORSK I SØR INNFØRT JUNI 2019». Rapport fra havforskningen 2022-48.  LENKE: https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2022-48