Lite overspising i Barentshavet

– Vi fant et veldig tydelig mønster: Ytterst få hadde mye i magen, de fleste hadde lite, og en tredjedel var helt tomme.

Det er Hein Rune Skjoldals oppsummering etter at havforskere fra Norge og Russland har gravd seg gjennom mageinnholdet fra store mengder fisk fanget i Barentshavet.

Støtt sulten eller passe mett?

– Mønsteret gjaldt uavhengig av hva fisken spiste og uavhengig av hvilken art vi snakker om. Dette peker trolig på en iboende egenskap i fisk som reflekterer grunnleggende biologiske prinsipper for hvordan den ernærer seg, sier Skjoldal.

– Hva legger du i det?

– Fisk spiser det som trengs for å balansere energibehovet, og det oppnås ved en ganske lav, daglig rasjon. Fisken må også avveie det å spise mot å unngå å selv bli spist, og da står nok ikke mer mat øverst på agendaen hvis den allerede har fått det den trenger.

Slukhalser er uvanlig

Det finnes selvsagt unntak. Skjoldal trekker selv frem en dyphavsfisk fra varmere strøk.

Chiasmodon niger – black swallower på engelsk – kan svelge byttedyr ti ganger sin egen kroppsvekt. 

– Men det vanlige mønsteret for fisk i Barentshavet – og trolig også i andre hav – er altså at noen få har mye i magen, mens de aller fleste har lite eller ingenting, sier han.

Snittet for fisken i Barentshavet var at mageinnholdet veide 2 % av total kroppsvekt. Det høyeste som ble målt, var 34 % av kroppsvekten. Men slike slukhalser var det få av.

Ny kunnskap om «kuriøse» arter

Forskerne regner med at de fleste fiskearter som oppholder seg regelmessig i Barentshavet, er med i analysen. De omfattende prøvene er hentet fra ulike deler av Barentshavet og i ulike sesonger.

– Det betyr at vi har fått ny innsikt i matvanene til både kommersielt viktige arter som torsk og mindre kjente arter som gruppene ulker og ålebrosmer, sier Skjoldal.

Blåkveite og gapeflyndre hadde høyest andel tomme mager (hhv. 72 og 58 %). Torsk og hyse hadde lavest andel tomme mager (hhv. 22 og 24 %). 

– Vi har ikke noe entydig svar på hvorfor det er slik, men sammenlignet med for eksempel en liten ulke, er torsk en fisk som relativt raskt skal vokse seg større. Ellers spiller fordøyelseshastighet selvsagt inn, og størrelsen på byttedyret. En fisk som nettopp har spist en ganske stor fisk, vil naturlig nok være mer fylt opp, sier Skjoldal.

Mer plankton enn bunndyr

Forskerne fant høyere innhold av plankton enn av bunndyr i magene. 

– Det tyder nok på større behov for påfyll av næring hos fisk som hovedsakelig lever av plankton. Det er typisk små arter med relativt rask vekst, sier Skjoldal.

– Fisk som spiser børstemark og andre bunndyr, som ulker og ålebrosmer, er derimot relativt saktevoksende arter, og trenger derfor trolig mindre påfyll, legger han til.

Trekker veksler på «magens år»

Forskningen er del av et norsk-russisk samarbeid mellom HI og Polaravdelingen av Russlands føderale forskningsinstitutt for fiskeri og oseanografi («PINRO», oppkalt etter N.M. Knipovich) i Murmansk.

Mesteparten av fisken kommer fra to fellestokt i 2015 – blant deltakerne kalt «Year of the Stomach» (magens år). 

Analyser av fiskens mageinnhold gir et godt bilde av hvordan økosystemet i Barentshavet ser ut i dag.

– Dersom nye tokt viser at mageinnholdet hos arter i Barentshavet endrer seg, kan det indikere at hele økosystemet er i endring. Det nordlige Barentshavet skifter raskt fra arktisk til atlantisk – altså varmere – klima. Det kan få noen arter til å trives bedre og andre dårligere, sier Skjoldal. 

Referanse

Skjoldal, H. R., Eriksen, E., Ono, K., & Dolgov, A. (2025). Diet and trophic structure of fishes in the Barents Sea: between empty and full stomachs – large individual variability follows a common pattern. Journal of Fish Biology, 1–18. https://doi.org/10.1111/jfb.16058