Godt over halvveis i makrell-økosystemtoktet i Norskehavet

De innleide pelagiske trålfartøyene «Eros» og «Vendla» har så langt funnet relativt lave konsentrasjoner av makrell med unntak av noen få stasjoner. 

Voksen norsk vårgytende sild har så langt blitt registrert akustisk og fanget i trålen i de nordlige og nordvestlige delene av Norskehavet, mens ungsilda har dominert i de nordøstlige områdene. 

De akustiske registreringene av kolmule har vært gode, spesielt for yngre kolmule, så langt på toktet. Vi har også hatt betydelige trålfangster over store områder i Norskehavet av laks og spesielt postsmolt, men også større individer. 

Det har blitt observert en god del flokker med spekkhoggere spredt utover i østlige, sentrale og vestlige deler av Norskehavet, i tillegg til observasjoner av vågehval, spermhval, finnhval, knølhval, springere og nise langt til havs. 
 

Som standard for dette makrell-økosystemtoktet har det blitt utført 30-minutters pelagisk tråling fra overflaten og ned til 30 meter dyp på forhåndsdefinerte stasjoner, sammen med plankton-prøvetaking (0-200 meter dybde) og CTD-målinger (0-500 meter dybde).

Langs transektene ble det foretatt kontinuerlige ekkoloddregistreringer ned til 500 meter dyp for akustisk kvantifisering av sild og kolmule.

«Vendla» startet fra Bergen den 30. juni, og dekket den sørlige delen av området og beveget seg nordover sammen med forskningsfartøyet «Jakup Sverri» fra Færøyene. 

«Eros» startet i Tromsø 10. juli og dekket området vest og nord for Tromsø, inkludert områdene rundt Jan Mayen. «Eros» vil fortsette nord og vest for Bjørnøya etter mannskapsbytte 21. juli, mens «Vendla» vil avslutte sine undersøkelser i Tromsø 24. juli.

Makrell 

Det har generelt vært lave makrellfangster så langt fra Bodø og nordover med «Eros» og «Vendla». 

De høyere makrellfangstene ble observert i den sentrale og østlige delen av Norskehavet, med fangster som varierte fra 0 til 3500 kg. Av de totalt 62 stasjonene inkludert i denne rapporten, var makrellfangsten under 50 kg i 31 stasjoner.

Det har hovedsakelig vært større og større makrell jo lengre vest og nord vi har kartlagt. 

Gjennomsnittsstørrelsen på makrellen per stasjon varierende mellom 81 og 631 gram, med en gjennomsnittverdi på 481 gram.

De fleste av de større fiskene, over 500 gram, ble observert nord for 66°N, med homogen fordeling fra den østlige grensen til Jan Mayen. 
 

På grunn av de flotte værforholdene med nærmest havblikk ombord, har vi ofte observert makrellstimer på sonaren og makrell på jakt etter byttedyr helt i overflaten. 

Sild

De høyeste fangstene av sild ble registrert vest for Vesterålen, øst for Jan Mayen og nordvest for Tromsø. 

Fangstene varierte fra 0 til 6238 kg, med en gjennomsnittverdi på 310 kg. I likhet med makrellen ble de fleste av de store sildene (>300 gram) observert nord for 62°N, med de yngre fiskene i nordøstlige del av dekningsområdet, hvor 3 og 4-åringer dominerte. 

Gjennomsnittsvekten av sild per stasjon varierte fra 18 til 419 gram, med snitt på 262 gram.
 

De akustiske registreringene av norsk vårgytende sild har vært lave så langt om bord på «Vendla» og «Eros». 

De første sildefangstene av betydning ble tatt i Jan Mayen sonen med fangster på flere tonn. Samtidig som vi registrerte svært lite på ekkoloddet, var det betydelige stimregistreringer av sild på sonaren, nær overflaten, primært <15-20 m dyp. 

Sildestimer som oppholder seg nær overflaten blir i veldig liten grad registrerte på ekkoloddet. Dette skyldes dels sildas fartøyunnvikelse og dels på grunn av at silda befant seg i den akustiske blindsonen grunnere enn dypet til ekkolodd-svingerne på senkekjølen.

Kolmule

De akustiske registreringene av kolmule har vært solide, spesielt for yngre kolmule, basert på pelagisk tråling på registrering i dypere vannlag, så langt under årets makrell-økosystemtokt. 

Kolmule er i stor grad blitt funnet mellom 50 og 400 meter dyp, med høyere tettheter langs kontinentalsokkelen som avtar mot dypere vann i Norskehavet. 

Det blir spennende å se hva den totale akustiske mengdeindeksen blir for kolmule fra dette toktet, når de akustiske resultatene i kombinasjon med trålprøvene fra alle fartøyene fra de ulike landene som har deltatt blir sammenstilt.

Laks

Vi har hatt høye trålfangster av laks om bord på «Vendla» og «Eros».

Det er spesielt post-smolt på ca. 100-200 gram som har blitt tatt i større antall i flere trålhal. 

I transektet og kurslinjen fra sørlige Lofoten i og vestover helt til sørøst av Jan Mayen ble det fanget post-smolt på stort sett alle trålhalene i tillegg til smålaks på 1-2.6 kg. Større laks ble trålt om bord på «Eros» lenger nord i Norskehavet. 

Det blir viktig å utføre grundige genetiske analyser for å finne ut og få bekreftet hvorvidt alle individene faktisk er Atlantisk laks, eller om det også er individer av post-smolt fra pukkellaks som vandrer ut fra elvene, og beiter i Norskehavet om sommeren.

0- gruppefisk

I flere stasjoner nord for 73°N og opptil 160 nautiske mil vest for Bjørnøya var tilstedeværelsen av 0-gruppefisk viktig i trålfangstene om bord på «Eros» som dekker de nordligste havområdene.

I varierende proporsjoner fikk vi 0-gruppe av torsk, hyse, tobis, lodde, øyepål, polartorsk, rødspette og hvitting. I ett trålhal ble det fanget opp mot 17 kg of 0-gruppe fisker, hvor torsk utgjorde 13 kg. 

Sjøpattedyr

Det er fire dedikerte sjøpattedyrobservatører om bord på «Vendla» og «Eros», hvor to og to skifter på å være på vakt på styrehustaket. 

Det har blitt observert en god del flokker med spekkhoggere spredt utover i østlige, sentrale og vestlige deler av Norskehavet.

Spekkhoggerne jakter mest sannsynlig på makrellstimer nær overflaten, siden de overlapper i tid og rom, under andre del av makrell-økosystemtoktet. 

Vi har til og med opplevd en flokk av spekkhoggere som svømte tett etter en trålfangst dominert av makrell helt inntil hekken på «Vendla». 

I tillegg har hvalobservatørene observert vågehval, spermhval, finnhval, knølhval og nise langt til havs om bord på «Eros» og «Vendla».

Resultatene fra sjøpattedyr-observasjonene fra styrehustaket om bord på «Vendla», vil bli sammenstilt med resultatene av mengde og utbredelse av sjøpattedyr fra «Eros». 

De endelige resultatene vil bli tilgjengeliggjort og publisert senere i Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO). 

Planktonprøver

Planktonprøvene blir tatt med en WP2 hov fra 0-200 m dyp på hver forhåndsbestemt stasjon med overflatetråling etter makrell. 

Etter undersøkelsen vil prøvene bli behandlet, og da vil vi få mer kvantitative informasjon om hvordan det står til med dyreplankton mengdene og utbredelse i Norskehavet, som representerer viktige byttedyr i Norskehavet om sommeren for de pelagiske fiskebestandene makrell, sild, kolmule, laks og rognkjeks.

Oseanografiske målinger av temperatur, saltholdighet og næringssalter

De oseanografiske målingene for temperatur, saltholdighet og næringssalter utført av en Seabird CTD sonde, blir innsamlet fra overflaten og ned til 500 m dyp på hver forhåndsbestemt stasjon med overflatetråling etter makrell.

Alle de oseanografiske målingene og vannprøvetakingen blir lagret om bord, og omfattende analyser av temperaturutviklingen og dybden på termoklinen for de ulike hav- og kystområdene først blir tilgjengelig etter toktslutt.

Satellittinformasjon indikerer havoverflatetemperatur som er 1-3 grader over langtidsgjennomsnittet i deler av Norskehavet for juli måned. Dette er verdier som vil bli sammenlignet med våre in-situ CTD-målinger om bord på «Eros» og «Vendla».

Værforhold

Det har hovedsaklig vært usedvanlig fine vær- og vindforhold under makrell-økosystemtoktet så langt om bord på «Vendla»og «Eros».

Stort sett vindstille, strålende sol, mildt sommervær og fantastisk sikt, har gjort det svært gunstig for kontinuerlige akustiske fiskeregistreringer med sonar og ekkolodd, ved plankton-prøvetaking, CTD målinger og under tråling, i tillegg til gjennomføring av hvalobservasjoner fra styrehustaket.