Gå til hovedinnhold
Havforskningsinstituttet HI Åpne/Lukke hovedmeny
English <- Tilbake

Kysttorsk i sør er i fritt fall – og fiskene "krymper"

foto av liten fisk på målebrett

Denne ungtorsken ble målt i forbindelse med hummerovervåkning i Vestland.

Fotograf: Erlend A. Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Forskerne mener tiltak er nødvendig.

Publisert: 24.06.2025 Forfatter: Erlend Astad Lorentzen

Kysttorsken sliter – men hvor mye? Det har forskerne nå forsøkt å gjøre opp status for i sør og vest – der datakildene ikke er like gode som i nord. Se hele rapporten her.

– Vi vet ikke nok til å kunne anslå størrelsen på kysttorskbestanden. Men vi kan se at de fleste pilene peker nedover, sier havforsker Brian Stock.

Trendene er negative

For eksempel tyder trendene for fangst i forhold til innsats på en nedgang i opptil 80 prosent i Skagerrak, og 50 prosent på Vestlandet de siste 20 årene (data fra HI sin referanseflåte).

De kommersielle landingene har sunket med 88 prosent på Vestlandet, 91 prosent i Agder og 98 prosent øst for Agder siden år 2000. Før dette lå de på omtrent samme nivå i 85 år.

2.1 - Catch: 

  • Commercial catches of 2000-4000t were sustained from 1914-2000 but have since declined to 250t. Declines by area: Vestlandet 88%, Skagerrak West 91%, Skagerrak East 98%. 
  • Recreational catch estimates are unavailable. Recreational fishing mortality along the Skagerrak coast has previously been estimated as 3x commercial fishing mortality. 
  • Shrimp trawl and recreational fisheries catch a high proportion of small, immature cod. Work is needed to estimate the total quantity , and therefore impact, of immature catch. Gillnets catch very few, if any, immature cod. 

2.2 - Abundance:

  • CPUE indices declined 75-80% in Skagerrak and 50% in Vestlandet from 2006 to 2024. 
  • Survey indices for east and west Skagerrak were similar in the 1980s and then diverged. 
  • In Skagerrak East, cod abundance dramatically declined in the 1990s and has since continued to decline to an extremely low level. 
  • In Skagerrak West, cod abundance increased slightly in the 1990s, remained stable from 2001-2017, and then declined sharply from 2017-2024. 
  • In Vestlandet, there was no trend in survey abundance from 2015-2023. 
  • Both gillnet surveys are capable of following cohort strength over time from ages 1-4. Strong 2016- and 2019- year classes were observed in both Vestlandet and Skagerrak. In Vestlandet, the 2015- and 2017-year classes were weak. In Skagerrak, the 2018-year class was weak. 

2.3 - Mortality:

  • Total mortality in Vestlandet is approximately Z = 0.90. 
  • Total mortality estimates from Skagerrak are substantially higher and have increased from ca. Z = 1.0 in the 1980s to ca. Z = 1.5 in recent years (annual survival 22% yr-1 ). 
  • The cod population in Skagerrak is increasingly length- and age-truncated, i.e. few individuals survive to large size or old age. 

2.4 - Life history:

  • In Vestlandet and Skagerrak, cod have been maturing at smaller size and younger age. 
  • In Skagerrak, cod are growing faster. 
  • Weight-at-length has increased in Vestlandet, been roughly stable in Skagerrak West, and declined in Skagerrak East. Weight-at-age has increased in all regions and at most ages. 
  • Growth conditions for individual cod have improved in all areas and therefore do not seem to not be limiting population growth. 

2.5 - Recruitment (age-1): 

  • Recruitment has been variable in Skagerrak but shows a clear decline since 2001. However, recruitment in Skagerrak West is not lower than it was in the 1980s. 
  • The Vestlandet survey time series is short and does not show significant trend. 
  • Recruitment is correlated between Skagerrak West and Skagerrak East, and weakly correlated between Vestlandet and Skagerrak. 

Blir tidligere kjønnsmodne

Torsken har til og med "krympet". Det er langt færre store torsker igjen i bestanden, og torskene blir kjønnsmodne tidligere enn før.

– Dette kan skje når fisketrykket er for høyt, men det finnes også andre mulige forklaringer, sier Stock.

To andre resultater fra statusgjennomgangen bekymrer også forskerne:

  1. Fisketrykket er sannsynligvis høyere enn hva som er bærekraftig. 
  2. Det blir fanget for mange torsker som ikke har rukket å bli kjønnsmodne. Særlig i reketrål og fritidsfiske med stang.

– Det er ikke mattilgangen som er problemet for kysttorsken i sør. Vi ser at torsken som lever lengst øst i Skagerrak vokser bra, sier Stock.

På 80 tallet veide en to år gammel torsk 15 prosent mindre enn i dag. 

Den gangen hadde bare én av tre to år gamle torsker rukket å bli kjønnsmodne. I dag er det tre av tre.

Økt minstemål er "no-brainer"

Forskerne mener situasjonen krever tiltak – selv om de ikkje kjenner torskebestanden i absolutte tall.

– Det aller viktigste vil være å øke minstemålet, spesielt siden vi kan ikke kontrollere fisket direkte med en kvote i dette området. Et maksmål for å ta vare på store individer, kan også vurderes, sier Stock.

I dag er minstemålet for torsk sør for Stad på 40 centimeter. Stock mener det bør være 55 centimeter på Vestlandet om torsken skal rekke å gyte, og minst 45 centimeter i Skagerrak.

Samtidig viser undersøkelser at fritidsfiskere fanger mange små, umodne torsker og de har svært dårlig kjennskap til minstemål. Kompetanseheving er dermed også nødvendig.

(Les også: Nye anslag: Fritidsfiskere lander 2160 tonn torsk i Troms og 73 tonn i Hordaland per år)

Fjordlinjer kan beskytte fjordtorsk

Et annet tiltak kan være å definere fjordlinjer, som begrenser fiskemulighetene innenfor.

– Den genetiske sammensetningen hos kysttorsken i sør er kompleks. Du har alt fra lokal fjordtorsk på den ene siden og en mer havtype torsk med tydelige nordsjøgener på den andre, sier Stock.

De lokale bestandene av fjordtorsk er de minste og mest sårbare. Det er disse forskerne mener kan ha godt av en form for geografisk beskyttelse.

Les alle forslagene til veien videre her, eller i den vitenskapelige rapporten:

2.7 - Recommendations: Management

  1. Local stocks of fjord cod are the smallest and accordingly most vulnerable, and therefore, regulations should aim at the best possible conservation of fjord cod in the inner areas. Defining fjordlines south of 62N or other types of zoning should be considered.
  2. It is urgent to reduce fishing mortality on cod along the coast, especially in Skagerrak. Previously recommended measures are still relevant (Nedreaas et al., 2008; Aglen et al. , 2016) . 
  3. Recreational fishing has high impact and should be monitored and given management attention. In addition, recreational fishing has higher impact on fjord cod closer to shore. Gear restrictions, e.g. on gillnets, are worth considering. 
  4. Increase the minimum size south of 62N to 50-55 cm, based on 1.1 * L50 = 56 cm for Vestlandet and 51 cm for Skagerrak. A slot size limit to reduce mortality on large, valuable spawners is also worth considering. 
  5. Knowledge of the minimum size is poor among recreational fishers, especially Norwegian residents (9- 18%). Consider measures to increase knowledge of, and adherence to, the minimum size in recreational fishing. 
  6. Continue to fund the key monitoring programs to evaluate effects of any measures implemented (Skagerrak and Vestlandet gillnet surveys).

2.8 - Recommendations: Research and monitoring 

  1. Recreational (turist-/fritidsfiske) catches are an important source of fishing mortality along the coast but are highly uncertain. Work to estimate recreational catches is a priority. 
  2. The Skagerrak gillnet (vinterfiske) survey time series is the most valuable data on adult coastal cod population trends. Work is needed to improve data integrity, reproducibility, and use of these data. See Appendices 1-2 for more detail. 
  3. Genotyping archived tissue samples from the Skagerrak gillnet survey would be useful to separately estimate abundance, growth, and maturity by ecotype. 
  4. Genotyping archived tissue samples from tagging and telemetry studies would provide useful information on distribution, movement, and mortality separately by ecotype. This would also help resolve any concerns that migration away from the coast, if non-trivial, would result in upwardly biased mortality estimates. 
  5. The Vestlandet gillnet survey could be improved by collecting weight data and tissue samples for genetics. 
  6. The trends documented here are concerning and warrant implementing management measures for coastal cod. However, a stock assessment to estimate population status and reference points would provide a firmer basis for management decisions. Depending on the availability and reliability of total catch time-series, appropriate methods to consider are SURBAR, SPiCT and SAM. 

Referanse

Brian Stock, Halvor Knutsen, Kjell Nedreaas (IMR), Håkon Otterå, Johanna Fall, Côme Denechaud, Even Moland, Per Erik Jorde and Alf Ring Kleiven. Oppdatert status om torsk langs Vestlandet- og Skagerrakkysten: Potensial for bestandsvurdering. Rapport fra havforskningen. Lenke: Oppdatert status om torsk langs Vestlandet- og Skagerrakkysten: potensial for bestandsvurdering | Havforskningsinstituttet