Denne ungtorsken ble målt i forbindelse med hummerovervåkning i Vestland.
Fotograf: Erlend A. Lorentzen / HavforskningsinstituttetPublisert: 24.06.2025
Kysttorsken sliter – men hvor mye? Det har forskerne nå forsøkt å gjøre opp status for i sør og vest – der datakildene ikke er like gode som i nord. Se hele rapporten her.
– Vi vet ikke nok til å kunne anslå størrelsen på kysttorskbestanden. Men vi kan se at de fleste pilene peker nedover, sier havforsker Brian Stock.
For eksempel tyder trendene for fangst i forhold til innsats på en nedgang i opptil 80 prosent i Skagerrak, og 50 prosent på Vestlandet de siste 20 årene (data fra HI sin referanseflåte).
De kommersielle landingene har sunket med 88 prosent på Vestlandet, 91 prosent i Agder og 98 prosent øst for Agder siden år 2000. Før dette lå de på omtrent samme nivå i 85 år.
Torsken har til og med "krympet". Det er langt færre store torsker igjen i bestanden, og torskene blir kjønnsmodne tidligere enn før.
– Dette kan skje når fisketrykket er for høyt, men det finnes også andre mulige forklaringer, sier Stock.
To andre resultater fra statusgjennomgangen bekymrer også forskerne:
– Det er ikke mattilgangen som er problemet for kysttorsken i sør. Vi ser at torsken som lever lengst øst i Skagerrak vokser bra, sier Stock.
På 80 tallet veide en to år gammel torsk 15 prosent mindre enn i dag.
Den gangen hadde bare én av tre to år gamle torsker rukket å bli kjønnsmodne. I dag er det tre av tre.
Forskerne mener situasjonen krever tiltak – selv om de ikkje kjenner torskebestanden i absolutte tall.
– Det aller viktigste vil være å øke minstemålet, spesielt siden vi kan ikke kontrollere fisket direkte med en kvote i dette området. Et maksmål for å ta vare på store individer, kan også vurderes, sier Stock.
I dag er minstemålet for torsk sør for Stad på 40 centimeter. Stock mener det bør være 55 centimeter på Vestlandet om torsken skal rekke å gyte, og minst 45 centimeter i Skagerrak.
Samtidig viser undersøkelser at fritidsfiskere fanger mange små, umodne torsker og de har svært dårlig kjennskap til minstemål. Kompetanseheving er dermed også nødvendig.
(Les også: Nye anslag: Fritidsfiskere lander 2160 tonn torsk i Troms og 73 tonn i Hordaland per år)
Et annet tiltak kan være å definere fjordlinjer, som begrenser fiskemulighetene innenfor.
– Den genetiske sammensetningen hos kysttorsken i sør er kompleks. Du har alt fra lokal fjordtorsk på den ene siden og en mer havtype torsk med tydelige nordsjøgener på den andre, sier Stock.
De lokale bestandene av fjordtorsk er de minste og mest sårbare. Det er disse forskerne mener kan ha godt av en form for geografisk beskyttelse.
Les alle forslagene til veien videre her, eller i den vitenskapelige rapporten:
Brian Stock, Halvor Knutsen, Kjell Nedreaas (IMR), Håkon Otterå, Johanna Fall, Côme Denechaud, Even Moland, Per Erik Jorde and Alf Ring Kleiven. Oppdatert status om torsk langs Vestlandet- og Skagerrakkysten: Potensial for bestandsvurdering. Rapport fra havforskningen. Lenke: Oppdatert status om torsk langs Vestlandet- og Skagerrakkysten: potensial for bestandsvurdering | Havforskningsinstituttet