Oppdrettslaks gjennom 15 år: Mindre miljøgift og mindre marint omega-3

Forskere ved HI har undersøkt nesten 7000 prøver av laksefilet og nesten 1000 prøver av laksefôr i perioden 2006 til 2021.

– Konsentrasjonen har gått ned både av en del næringsstoffer og av flere miljøgifter, sier forsker Rita Hannisdal.

Endringene var særlig markante fra 2006 til 2014.

– I denne perioden var det også store endringer i fôrsammensetningen, med mer vegetabilsk og mindre marint råstoff. Da er det naturlig at fiskefilet får endringer av   både marine fettsyrer og miljøgifter, sier Hannisdal. 

– Når vi ser på hele tidsperioden fra 2006 til 2021, ser vi at endringene i flere av næringsstoffene og miljøgiftene var lignende i fiskefôr og filet av laks, legger hun til.

Mer vegetabilske fettsyrer

Siden 2006 har det blitt mer vegetabilske omega-3-fettsyrer i både filet og fôr. Samtidig har det altså blitt mindre av de sunne marine omega-3-fettsyrene EPA og DHA. 

– Laksen er likevel fortsatt en god kilde til marine omega-3-fettsyrer, sier Hannisdal. 

Marine omega-3-fettsyrer fra fisk antas å ha positive helseeffekter for både laks og mennesker. 

Her kan du lese mer om marine fettsyrer

Analysene viser at oppdrettslaks også er en god kilde til næringsstoffer som D-vitamin og selen.

Mindre dioksin og PCB

Konsentrasjonen av flere miljøgifter i laks og fiskefôr har gått ned siden 2006.

Det gjelder blant annet DDT – som tidligere ble brukt som plantevernmiddel – og dioksiner og PCB. Dette er klorholdige miljøgifter med lang nedbrytningstid i naturen.

– At det er mindre av disse stoffene i laksefilet, gjør at helserisikoen forbundet med forekomsten av dem i oppdrettslaks også er redusert, sier Hannisdal.

Fortsatt miljøgift i feit fisk

Selv om konsentrasjonene har gått ned, er det fortsatt miljøgifter til stede. Oppdrettsfisk er i likhet med annen feit fisk en kilde til de fettløselige miljøgiftene dioksin og PCB. 

– Dagens kunnskap viser en helsegevinst av å spise fisk, og Helsedirektoratet anbefaler fisk og sjømat, inkludert feit fisk som oppdrettslaks, to-tre dager i uken, sier Hannisdal. 

Hun viser både til en nytte-risikovurdering av fiskekonsum fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk og Verdens helseorganisasjon og til en nytte-risiko-vurdering av fisk i norsk kosthold fra den norske Vitenskapskomiteen for mat og miljø fra 2022. 

Bly og kadmium var ikke målbart

Forskerne undersøkte også innholdet av miljøgiftene kvikksølv, bly og, kadmium.

– Det forekommer kvikksølv i lave konsentrasjoner, men i 90 prosent av prøvene var innholdet av bly og kadmium i laks lavere enn det vi kan påvise med dagens metoder, sier Hannisdal.

Data for alle

HI overvåker årlig innholdet av miljøgifter i både fiskefôr og oppdrettsfisk. 

Et stort antall forskere, ingeniører og teknikere har vært involvert i å fremskaffe og analysere dataene fra de totalt nesten 8000 prøvene som er omtalt i denne artikkelen.

Det unike datasettet om oppdrettsfisk er tilgjengelig i Sjømatdata, som er en database hvor du kan finne data på næringsstoffer og uønskede stoffer i fisk og annen sjømat.

Referanse

Rita Hannisdal m.fl. (2025): «Nutrients and contaminants in farmed Atlantic salmon (Salmo salar) fillet and fish feed from 2006 to 2021». Journal of Agriculture and Food Research. https://doi.org/10.1016/j.jafr.2025.101933