Gå til hovedinnhold

EPA: fettsyren som er viktigere enn vi trodde

Et lite glass med lysegul veske og påklistret lapp der det står «Omega-3.»

EPA er en av de marine omega-3-fettsyrene

Fotograf: Eivind Senneset / Havforskningsinstituttet

Den marine omega-3-fettsyren EPA kan være viktig for laksens immunforsvar, viser en ny studie.

– Vi har alltid tenkt at EPA ikke er så viktig. Men nylig har vi funnet ut at EPA sannsynligvis har sin egen unike rolle i laksekroppen.

Det sier HI-forsker Nina Liland om den marine omega-3-fettsyren.

DHAs «lillebror»

Omega-3 regnes som en sunn type fett, men det finnes flere typer omega-3-fettsyrer. De vegetabilske omega-3-fettsyrene finnes det mye av i planteoljer, mens de marine omega-3-fettsyrene finner vi mest i havet. Ikke minst kan vi finne dem i filetene til feit fisk og i leveren til mager fisk.

De to viktigste marine omega-3-fettsyrene heter EPA og DHA. Tidligere har forskere lagt mest vekt på DHA. Det er stort sett kun summen av EPA og DHA som har blitt sett på som viktig når man har sett på innholdet av marine fettsyrer i ulike produkter. Av de to, er EPA blitt sett på som litt mindre viktig for helsen til fisk – og for så vidt også mennesker.

– DHA er mer en strukturell fettsyre som er veldig viktig i cellemembraner. Det er også mye av den i nerve-vev som hjerne og øyne, sier Liland.

– Siden EPA i stor grad blir omgjort til DHA hvis en fisk får lite DHA i fôret, har vi tenkt at EPA er mindre viktig, legger hun til.

Oppdaget tilfeldig

Liland forsker på fiskefôr, og under et forsøk i 2016 oppdaget forskerkollegaene hennes noe spesielt.

Under forsøket ble fisken tilfeldigvis smittet av et virus som heter PRV. Det er et relativt vanlig virus i oppdrettslaks som gir en sykdom som heter hjerte- og skjelettmuskelbetennelse. Den ene gruppen med fisk hadde mye EPA i fôret. Forskerne la etter hvert merke til at det var null dødelighet i den gruppen, i motsetning til de andre gruppene som fikk i seg mindre EPA. Det finnes flere forsøk med laks som viser en mulig sammenheng mellom EPA og immunfunksjon i laks, men ingen har kunnet komme med en endelig konklusjon.

– Det kan derfor virke som at EPA har en spesiell rolle i betennelsesreaksjoner og immunsystemet til fisk, men vi er ikke helt sikre på hva det betyr for laks i oppdrett, sier forskeren.

Virusangrep på cellenivå

De tidligere funnene gjorde at Liland og kollegaene begynte å studere EPA enda nærmere.

– Vi prøvde å se på mekanismene bak, og gjorde mange ulike virusforsøk i cellemodeller, sier hun.

Sammen med kollegaer fra Nofima og Universitetet i Oslo så de på immunresponsen, altså hvordan celler beskytter seg mot bakterier og virus. De undersøkte immunrespons i leverceller, hodenyreceller, hjerteceller og fettceller.

Mange små hodenyreceller i en lyserosa sirkel omgitt av svart.
Hodenyreceller sett gjennom mikroskopet. (Foto: Oda Kvalsvik Stenberg /Havforskningsinstituttet)

I tillegg brukte forskerne en cellelinje fra laksenyre. Dette er en type udødelig celle som kan dele seg på laboratoriet igjen og igjen.

– Vi så at EPA hadde en effekt betennelsesreaksjoner og ulike deler av immunforsvaret i cellene, sier forskeren.

Starter cellens forsvar

Det er kjent at EPA-fettsyren blir gjort om til noe som kalles for eikosanoider. Disse er med på å regulere betennelsesreaksjonen, altså cellenes forsvar mot virus-angrep. Dette kan være noe av grunnen til at EPA ser ut til å ha en effekt på laksens evne til å håndtere en virusinfeksjon. Eikosanoidene som blir produsert av EPA er kjent for å ha en betennelsesdempende effekt og kan hjelpe kroppen med å bremse betennelsen når viruset er bekjempet.

– Det kan rett og slett virke som at laksekroppen har behov for EPA for å ha en optimal immun- og betennelsesreaksjon, sier Liland.

Prosjektet er nylig blitt fullført og resultatene fra cellestudiene er publisert i prosjektets sluttrapport.

Må følge med på EPA-nivået

Tidligere har de to marine omega-3-fettsyrene, EPA og DHA, stort sett blitt levert sammen i relativt like nivåer til fiskefôret, siden det er slik de finnes i fiskeoljer. Men nye fôrråvarer, som oljer fra mikroalger eller genmodifiserte planter, kan inneholde mer ensidig EPA eller DHA, og ikke alltid begge to.

– Nå når de kan velges hver for seg, kan vi plutselig komme i en situasjon der et laksefôr inneholder nesten utelukkende EPA eller DHA. Balansen mellom de to kan da bli kraftig forskjøvet. Basert på det vi har lært om dette så langt, kan det være viktig å holde øye med EPA-nivået i fiskefôr med nye fôrråvarer, sier Liland.

– Akkurat nå er vi ikke helt sikre på hvordan slike endrete forhold i mengden EPA og DHA kan påvirke fiskens helse og sykdomsmotstand, og da er det jo best å være føre var, legger hun til.