– Det er nesten tomt for tobis

– Nedgangen har fortsatt og situasjonen er alvorlig, sier havforsker Espen Johnsen om tobisen i Norsk økonomisk sone i Nordsjøen.

Han steg nylig i land fra det årlige tobistoktet. Der sjekker forskerne hvordan det står til med bestanden ved hjelp av ekkolodd og trål. 

Det står dårlig til. Havforskningsinstituttet anbefaler å holde alle områder stengt for fiske.

Fisk i bøtter og spann for bare fem år siden

Vi spoler fem år tilbake. Forskerne kommer hjem fra det samme toktet i en ganske annen en stemning:

– Havet koker. Vi så store ansamlinger av springere. Blåsten fra vågehvaler stod rundt oss, og havsulene stupte i flokk på jakt etter tobis, sier Espen Johnsen.

2020 var et toppår for tobisen. Etter noen gode årsklasser (="fiskekull") var det mye av den eldre fisken. En knallgod ny årsklasse kom toppen.

Les saken: Endeleg kvoteråd for tobis: Doblar rådet til 250 000 tonn

Ny forvaltning hjalp – en stund

Forskerne anslo at bestanden var 660.000 tonn. Kvoten ble satt til 250.000 tonn – en fangstverdi anslått til omtrent en milliard kroner.

Én årsak til den gode situasjonen, var trolig innføringen av et særnorsk system for kvoter og fiskeri (se faktaboks). Fisketrykket ble redusert, tobisbankene fikk "fisk på bok", og bestanden vokste jamt og trutt.

Men i dag, fem år senere, er tilstanden og naturstemningen helt motsatt.

– Vi observerte nesten ingen tobis. Springerne, vågehvalene og havsulene viste seg ikke, sier den samme Espen Johnsen.

Bufferkontoen er tom

Forskerne anslår at gytebestanden i år så vidt bikker 9.000 tonn.

– Det er et historisk lavt nivå. Bestanden har avtatt raskt fra toppen, selv med et svært beskjedent fiske de tre siste årene. De siste årsklassene er svake og de som klekket i 2024, er uvanlig få, sier Johnsen.

Både økosystemet og fiskerne har lenge surfet på gammel tobis, spesielt fra de sterke 2016- og 2019-årsklassene.

Uten påfyll av ny fisk har dette tæret på overskuddet. Nå er bufferkontoen tom.

Den enes død har vært de andres brød

Men helt tom har ikke forskningstrålen vært. De siste årene har den kommet opp med store mengder hyse og hvitting.

– Særlig hysebestanden har hatt en formidabel vekst de siste tre årene. Den liker seg godt på sandbankene som tobisen lever på, sier Espen Johnsen.

At den voksne tobisen dør raskere enn før, mener han skyldes økt "predasjonstrykk" fra. Altså at den blir spist.

Små rovfisker herjer stort

– Hvittingen er en utpreget fiskespiser. Hysa er opportunistisk og kan trolig beite også tobisegg, -larver og -yngel i sanden. Dette er nok en del av forklaringen på at også nye årsklasser svikter, fortsetter forskeren.

Kvoten på hyse i Nordsjøen er i år 112.000 tonn, og hvittingen 119.000 tonn. Begge artene nyter godt av å bli relativt lite fisket, blant annet på grunn av at de ofte er små – under minstemålet.

Kan hente seg inn igjen

Forskerne venter likevel av hysebestanden skal minke i årene fremover. Da mener Johnsen det kan bli mulig for tobisen å gjøre comeback.

– Men tobisen trenger pusterom.

Referanse

Espen Johnsen og Cecilie Kvamme. Råd for tobisfiske i norsk økonomisk sone i 2025. Rapport fra havforskningen 2025-31