Tema: Tobis

  • HI-001714.jpg

    Havsil kan bli opptil 26 cm og veie 0,1 kg.

    Fotograf: Leif Nøttestad / Havforskningsinstituttet
  • tobis.jpg

    Tobisen graver seg ofte ned i sandbunnen med den spisse underkjeven sin.

    Fotograf: Havforskningsinstituttet

Tobis er et samlebegrep for flere arter innen silfamilien. Havsilen er den mest vanlige og den viktigste i fiskeriet i Nordsjøen.

På engelsk kalles tobis for "sandeel" (sandål) – et dekkende navn for denne fiskens biologiske egenart og fascinerende atferd. Det fins totalt fem ulike silarter i norske farvann; havsil, småsil, storsil, uflekket storsil og glattsil.

Tobisen holder til på sandbunn. Her tilbringer den en stor del av sin tid i nedgravd tilstand. Om vinteren går den i dvale. Om sommeren, når den ellers er aktiv, tilbringer den døgnets mørke timer og mørke overskyete dager på denne måten. Den slanke torpedoformete kroppen gjør tobisen særdeles godt egnet til å grave seg ned, og som en ytterligere tilpasning er spissen av underkjeven formet som en liten "bulb" (som på båter) som rager litt frem foran overkjeven. Den virker som et borehode.

Tobisen mangler svømmeblære, noe som er mindre viktig når man tilbringer det meste av sin tid ved og nær bunnen. Dette innebærer imidlertid også at tobisen, for å unngå å synke til bunnen, hele tiden må bevege seg når den er oppe i vannmassene. At den ikke har svømmeblære gjør også at den kan være vanskelig å se på ekkolodd.

Går i dvale, men er også vintergyter

Tobisen kommer ut av sanden om morgenen og beiter utover dagen. Den synes klart å være avhengig av synet for å fange føde. Nivået på svømmeaktiviteten i den lyse perioden er i hovedsak bestemt av tilgjengelighet på mat, lysintensitet og temperatur, og alle disse faktorene kan være begrensende.

Om vinteren ligger tobisen i en form for dvale. Den er nemlig imidlertid vintergyter og må derfor nødvendigvis ut av sanden for å gyte. Dette skjer rundt årsskiftet. Under den lange dvaleperioden må stoffskiftet kjøres ned for at fisken skal overleve på fettlageret den har opparbeidet i løpet av en relativt kort beiteperiode. For voksen fisk varer beiteperioden fra ca. begynnelsen av april til juli. For den yngre fisken, som skal vokse mest mulig, begynner den før og slutter senere.

Status, råd og fiskeri

Fra 2011 har ICES delt tobisbestandene i Nordsjøen, Shetland og Skagerrak/Kattegat inn i sju separate bestandsområder. Disse grensene ble endret noe av ICES i 2017.

Siden 2010 har Norge hatt en nasjonal områdebasert forvaltning av tobis i norsk økonomisk sone. Forvaltningsmodellen ble evaluert i 2017. Konklusjonen var at forvaltningen skulle fortsette med noen endringer i områdeinndelingene.

Tobisfisket var stengt i norsk sone i 2009, men en god rekruttering av 2009-årsklassen gav en kvote på 50 000 tonn i 2010, 90 000 tonn i 2011 og 42 000 i 2012 i norsk sone. De påfølgende årene varierte kvoten mellom 20 000 tonn i 2013 og 100 000 tonn i 2015. Dårlig rekruttering av 2015-årsklassen medførte en reduksjon på kvoten til 40 000 tonn i 2016, men en meget sterk rekruttering av 2016-årsklassen gav en kvote på 120 000 tonn. I henhold til forvaltningsplanen er det bare noen underområder som er åpne for fiskeri, og i 2013 var kun deler av område 3 åpent, deler av områdene 2–4 i 2014, og deler av områdene 1–4 i 2015, 2016 og 2017.

Gytebestanden i Doggerbank-området (tobisområde 1, ICES) fluktuerte uten noen spesiell trend fram til slutten av 1990-tallet. Fra 2000 til 2006 svingte bestanden rundt kritisk grense (160 000 tonn), men har siden 2007 vært innenfor sikre biologiske grenser. En meget god rekruttering i 2009 sikret en god gytebestand i 2011 og 2012, men svak rekruttering medførte en kritisk lav gytebiomasse i perioden 2010–2015, men god rekruttering har løftet gytebiomassen over føre-var-nivå de siste årene. Utvikling i tobisbestanden i sørøstre del av Nordsjøen (tobisområde 2, ICES) fulgte i stor grad mønsteret fra tobisområde 1 (se kart i høyre marg). 

Tobisfangst sommeren 2020. Foto: Åse Husebø / Havforskningsinstituttet

Fiskeri

Danmark og Norge dominerer i tobisfiskeriet. Mellom 1990 og 2002 lå landingene gjennomsnittlig på 815 000 tonn, siden har de vært betydelig lavere. I løpet av de siste årene har det skjedd store endringer i tobisfiskeriet både i EU og i Norge, der antall fartøy er kraftig redusert siden 2000. Tidligere hadde norske fartøy tilgang til EU-farvann og vice versa, men med unntak av en liten svensk kvote har ikke utenlandske fartøy hatt tillatelse til å fiske tobis i norsk sone siden 2010. Norske fartøy har heller ikke hatt adgang til å fiske i EU-farvann siden 2013. Fiskerisesongen er også kraftig forkortet. Før kunne man fiske tobis nesten hele året, men i EU er sesongen nå fra 1. april til 1. august, og fisket etter tobis i norsk sone er tillatt i perioden 15. april til 23. juni. En sen oppstart gir tobisen tid til å feite seg opp slik at det blir færre individer per fanget tonn, og den tidlige sesongavslutningen hindrer store bifangster av yngel. I tobisfisket brukes det store bunntråler med finmasket trålpose (>16 mm), men på tross av liten maskevidde er bifangstene av andre arter liten.

Nøkkeltall:

KVOTERÅD 2020: 250 000 tonn