Berg-og-dalbane-temperatur gir manetboom og mindre polartorsk

Siden 2005 har mange arter av dyreplankton, fisk og bunndyr økt kraftig i mengde nordvest i Barentshavet. 

Sørøst i Barentshavet har de fleste fiskearter blitt redusert i mengde, mens maneter – særlig brennmaneter – og snøkrabbe har økt betydelig. 

Yngel av kommersielle fiskeslag har bredt seg utover større deler av Barentshavet: Torsk og hyse i en særlig varm periode, og lodde da havet ble kjølt noe ned igjen. 

Manetene har også økt utbredelsen, og manetoppblomstringer har blitt hyppigere, fra én til flere ganger i løpet av et tiår: 2014, 2017, 2019, 2022.

Redusert utbredelse av polartorsk

Den geografiske utbredelsen av polartorsk i Barentshavet er vesentlig redusert siden 2005. Nå finner vi arten hovedsakelig i det nordlige Barentshavet.

Etter en særlig varm periode, har arktisk småfisk i liten grad vendt tilbake til sørlige områder. 

Alle disse funnene er fra en svært omfattende studie av livet i Barentshavet fra 2005 til 2022. 

Resultatene er nettopp publisert i Nature Scientific Reports. 

Temperaturen endres i bølger

Arktis varmes opp nesten fire ganger raskere enn det globale gjennomsnittet, og det er nettopp i Barentshavet at temperaturendringen er størst.

Oppvarmingen skjer ikke i én glidende, lineær bevegelse. 

– På toppen av en underliggende oppvarming, får vi en veldig varm periode, etterfulgt av relativ nedkjøling, sier havforsker Elena Eriksen, som er studiens førsteforfatter.

Tre faser på 18 år

Oppvarmingen i Barentshavet i perioden 2005-2022 kan deles inn i tre distinkte temperaturfaser.

2005-2011: Lavere temperatur enn gjennomsnittet for hele perioden.

2012-2016: En veldig varm periode.

2017-2022: Noe kjøligere enn forrige periode.

– Vi ville finne ut hvordan livet i ulike deler av næringsnettet i ulike deler av Barentshavet reagerer på dette berg-og-dalbane-elementet i klimaendringene, sier Eriksen, og legger til: 

– Endringene i dyrelivet var størst i havområdene med størst temperaturendringer og endringer i isforhold.

Best klimatilpasning i nordvest

Livet nordvest i Barentshavet, ved Svalbard, viste størst grad av tilpasning til klimaendringene.

– Her var det stor økning av biomasse av både plankton og fisk, men nedgang av arktisk fisk i den veldig varme perioden, sier Eriksen. 

Da det ble kjøligere og isen kom tilbake, økte mengden av arktiske arter igjen.

Hvor ble småfisken av?

For forskerne er det ellers en gåte hvor arktisk småfisk som kom tilbake da det ble kjøligere, oppholdt seg under varmetoppen.

– Dette er fisk som ikke kan migrere over store avstander, så vi vet rett og slett ikke hvor den har oppholdt seg i perioden før nedkjølingen, sier Eriksen.

Liten tilpasning i sørøst

I sørøst, ved Petsjora, tilpasset ikke økosystemet seg i samme grad. Her har ikke isen kommet tilbake, og oppvarmingen har fortsatt også etter 2016. 

Siden området er så grunt, har disse endringene påvirket området helt fra overflaten til bunnen.

Den allerede lave mengden dyreplankton og fisk i regionen har blitt enda lavere, mens maneter og krabbe har økt betydelig i mengde. 

– Det skyldes høye temperaturer og økt konkurranse om maten. Funnene våre tyder på at maneter trives veldig godt i sørøst, forklarer Eriksen.

I dette området mener forskerne nå at vi rett og slett kan snakke om en økosystemendring. 

Det kan bety at arter som holdt til her før, ikke kommer tilbake så lenge isen er borte.

Uten is, ingen polartorsk

Hverken polartorsk, lodde eller små arktiske bunnfiskarter som grønnlandsknurrulke har kommet tilbake til de sørlige delene av Barentshavet i samme mengde etter den veldig varme perioden. 

– Forskningen vår støtter teorien om gytekollaps for polartorsken fordi havisen ikke har kommet tilbake om vinteren. Eggene til polartorsken har en veldig tynn hinne som fort blir ødelagt hvis det ikke er havis som beskytter mot storm og styggvær, sier Eriksen.

Sammenlignet med 1980-tallet innebærer dette en stor endring. Da var polartorsk fra sørøst dominerende i Barentshavet. 

– I dag ser vi ikke ny rekruttering av polartorsk i de sørlige områdene, mens polartorsken i nordvest ved Svalbard nylig fikk frem en superårsklasse, forteller Eriksen.

Så selv om også havet rundt Svalbard har blitt varmere, bidrar isens tilbakekomst og relativt kjøligere vann til at det arktiske økosystemet kan komme tilbake. I alle fall inntil videre.

Her kan du lese mer om hvordan forskningen ble gjort

Forskerne har brukt omfattende data samlet inn på ulike måter over mange år. 

Data om biomasse og utbredelse av arter er fra HIs årlige økosystemtokt i august-september fra 2005 til 2022. Det er i snitt besøkt 300 økosystemstasjoner hvert år, spredt over hele Barentshavet. 

På en økosystemstasjon brukes både pelagisk trål og bunntrål. Det tas planktonprøver, og temperatur og andre vannparametere måles.

Det er samlet data om 130 ulike arter fordelt på 23 grupper (f.eks. «makrodyreplankton» (som krill og maneter) og «voksen pelagisk fisk» (som lodde og polartorsk)).

Pelagisk trål (flytetrål) er brukt på ulike dyp, hovedsakelig for å fange fiskeyngel og pelagisk fisk, men den fanger også makroplankton (f.eks. krill og maneter).

Bunnfisk og større bunndyr som snøkrabbe er fanget med bunntrål.

Planktonhåv er brukt for å samle plankton.

For å estimere mengden voksen pelagisk fisk – altså fisk i de frie vannmassene – er det brukt ekkolodd. 

For å anslå antall dager med is og størrelsen på isfrie områder, er det brukt både satellittdata og fjernmålingsdata. 

Forskningen er et norsk-russisk samarbeid mellom HI og Polaravdelingen av Russlands føderale forskningsinstitutt for fiskeri og oseanografi – PINRO – i Murmansk.

For å gjøre verdifulle og omfattende data tilgjengelig for ny forskning, er 299 tidsserier brukt i analysene gjort tilgjengelig hos Norsk Marint Datasenter (NMD): The Barents Sea ecosystem changes 2005-2022.

Referanse

Elena Eriksen m.fl. (2025): “The living Barents Sea response to peak-warming and subsequent cooling”. Nature Scientific Reports, 15:13008